Det eneste som synes sikkert siden vi sist skrev om mulige implikasjoner av president Donald Trumps politikk for norsk næringseiendom, er at usikkerheten har økt (Les forrige sak her). 

Kraftig renteoppgang til tross; arbeidsledigheten i Norge har holdt seg lav med positiv sysselsettingsvekst. Et godt norsk arbeidsmarked burde styrke kontorleiemarkedet også i Oslo.  Dessverre ser vi flere indikatorer peke i motsatt retning.

Kan president Donald Trump sin dramatiske omlegging av USAs handels- og sikkerhetspolitikk påvirke norsk næringseiendom? Mallings seniorøkonom Jon Mjølhus og analysesjef Haakon Ødegaard har forsøkt å se nærmere på mulige konsekvenser, selv om det meste er usikkert og kaotisk i skrivende stund.  

Fjoråret har spilt seg ut omtrent som vi forventet for ett år siden. Norges Bank holdt hva de “lovet” ved rentehevingen i desember 2023 der de sa at renten trolig ville bli liggende på det nivået (4.5 %) “en god stund fremover”, som altså ble ut 2024. I seneste rentemøte 18. desember var imidlertid sentralbanken ganske klar på ett rentekutt i første kvartal 2025 og trolig et par til i løpet av året. Utviklingen så langt i 2025 tilsier imidlertid ikke flere enn det.  Vi starter nemlig året med en 10-års swaprente tilbake over 4.0 % og betydelig internasjonal usikkerhet for både inflasjon og geopolitikk. Konsensusforventningene er imidlertid en bedring i eiendomsmarkedet i 2025. Spørsmålet er om de innfris, spesielt siden renteutsiktene har endret seg mye siden sommeren 2024.

Markedet for næringseiendommer fortsetter å kjenne effektene av rentevolatilitet. Til tross for økt investoroptimisme etter rentekutt fra FED og andre sentralbanker i andre halvdel av 2024, utgjør høye renter fortsatt en betydelig risiko, spesielt for investorer med høy gjeldsgrad. Leiemarkedet opplever for øyeblikket en utflating grunnet lav sysselsettingsvekst og dempede leietakerutsikter. Likevel er vår overordnede prognose for markedet for næringseiendommer positiv. Denne optimismen støttes av gradvis forbedrede sysselsettingsutsikter, økt offentlig forbruk og forventede rentekutt i 2025.

Resultatene fra vår siste investor yield- og sentimentundersøkelse er klare. Undersøkelsen ble besvart 17.-27. september og reflekterer stemningen ved utgangen av Q3 2024. Vi ser nå klare tegn på at sentimentet i transaksjonsmarkedet har snudd. Flere ønsker å øke sin eksponering og færre vil selge. Forventningene om yieldfall øker, trolig knyttet til rentekutt fra Federal Reserve og andre sentralbanker siste kvartal. Kontoreiendom fremstår som det mest attraktive segmentet, mens supersykelen for logistikk synes å være over.

Eiendomsverdiene har stort sett falt som følge av høyere rente. Siden en eiendom består av to elementer, tomt og bygning(er), kan imidlertid verdifallene være ulike. Når renter og byggekostnader stiger, vil det i teorien være tomteverdien som faller mest, selv om det gjerne er helheten vi observerer.

Mange eiendomsinvestorer er føler effekten av sentralbankenes kamp mot inflasjonen, som fortsatt ligger godt over inflasjonsmålet. Mens 2023 viste seg å være et trist år for mange eiendomsinvestorer, spesielt de med høy belåning, ser 2024 ut til å øke aktiviteten og positiviteten blant markedsaktørene. Til tross for et fortsatt utfordrende marked i 2024, er vi svært optimistiske for næringseiendom, spesielt kontor, i de kommende årene. Vendepunktet i syklusen har sannsynligvis passert, og tiden virker riktig for å bli optimistisk!

Renteoppgang i årets første kvartal til tross, investorene er mer positive til økt eksponering mot næringseiendom og venter fallende yielder fremover. Likevel ser vi tendenser til et fortsatt rentenervøst marked.

I skrivende stund står vi på tampen av 2023, og kan se tilbake på et utfordrende eiendomsår. Dessverre har utsikter til inflasjon og renter steget omtrent som fryktet gjennom året. De siste to månedene i 2023 har imidlertid de lange rentene falt betydelig. Finansmarkedet har nå nærmest fullt priset inn en myk landing i 2024, i takt med at inflasjonen rundt i verden har falt, og overraskende duete signaler fra FED. Norges Bank har imidlertid fortsatt å stramme til gjennom året, og siste gang nå i desember, med en ytterligere heving av styringsrenten til 4,50 %, mye på grunn av en svekket norsk krone. Rentebane indikerer riktignok en betydelig høyere rente enn det markedet priser inn. Det blir spennende å se hvem som får rett i 2024.  

Norges bank satte opp styringsrenten fra 3,75 % til 4,00 % på rentemøtet 17. august. Videre signaliserer de ny oppgang til 4,25 % i september. Spenningen er nå stor rundt hvor høy renten skal bli, og når og hvor mye renten skal kuttes på andre siden av rentetoppen. Nettopp dette har motivert oss til å gjøre en systematisk analyse og å lage et sannsynlig scenario for rentebanen i nærmeste fremtid.

I følge SSB ble konsumprisindeksen i juli 2023 målt til 5,4 % høyere enn for 12-måneder siden. KPI-JAE (konsumprisindeks justert for avgiftsendringer og energi) ble 6,4 %. Disse tallene var hhv. 0,8 prosentpoeng lavere og 0,1 prosentpoeng høyere enn Norges Banks estimater fra Pengepolitisk rapport i juni. At inflasjonen nå er på linje med prognosene til Norges Bank gir mange en større trygghet for at man ikke vil få store endringer i renteplanen fremover. Spørsmålet er om det er litt tidlig å konkludere.

Vår siste investorundersøkelse indikerer en oppgang i gjennomsnittlige yielder for næringseiendom i Stor-Oslo-området. Respondentene indikerer videre yieldoppgang over de neste 12 måneder.

I følge SSB fortsatte inflasjonen opp i januar med en målt 12-måneders endring KPI på 7,0 %. KPI-JAE (konsumprisindeks justert for avgiftsendringer og energi) ble 6,4 %. Disse tallene var hhv. 0,1 prosentpoeng og 0,5 prosentpoeng over Norges Banks estimater. De fleste makroøkonomer ble overrasket, og samme dag gikk flere ut og mente at Norges Banks rentebane nå vil heves. Vi derimot, hadde forventet enda litt høyere inflasjonstall. 

Now that we are nearing the end of 2022, one word can describe this year so far: Volatile. Russia’s invasion of Ukraine, record high inflation, price increases in electricity, gas and other fuels, supply shortages, policy rate hikes from central banks, lower consumer confidence and bleak stock markets throughout major economies are the main headlines. Despite these challenges, Scandinavia has fared quite well compared to their other European counterparts, however this should not undermine the situation present in respective Nordic country. One common denominator among major economies is their fight against respective country’s goliath, the inflation.

I forrige Kapitalartikkel var overskriften «leiemarkedet skåner for rentestormen». Over sommeren har imidlertid forutsetningene endret seg, og eiendom ser ut til å være på vei mot en mer utfordrende periode med høye renter og lav økonomisk vekst. Det kan gjøre eiendomsmarkedet tøffere enn vi har sett på mange tiår.

Rentemarkedene har etter sommeren fortsatt oppgangen siden første halvår 2022 og sentralbankene har skrudd til styringsrentene ytterligere siden forrige investorundersøkelse i overgangen juni/juli. Norges Bank har i samme periode skrudd opp renten hele 100 bps over to omganger i august og september. Inflasjonstallene har fortsatt å overraske på oppsiden, og også rentebanen til Norges Bank har blitt justert opp. Først betydelig høyere rentetopp på kurven i juni, og deretter har den blitt noe brattere på vei opp og slakere på vei ned i PPR 3/22 fra september.

Malling deltok 15. september på Savills European Capital Markets Seminar i London. Vi stilte med et bredt team fra Maling & Co Investments, Malling & Co Corporate Real Estate og Malling & Co Research & Valuation. Seminaret er et årlig seminar der alle transaksjonsrådgiverne i Savills-systemet samles for å dele erfaringer og diskutere endringer, muligheter og utfordringer i sine respektive markeder.

Første halvår har vært preget av rentehopp og galopperende og overraskende høy inflasjon. Denne har sammen med et sterkt arbeidsmarked skapt frykt for en lønns- og prisspiral, og sentralbankene svarer da etter oppskriften med høyere renter. Rentene stiger raskt og mye, og det kommer stadig meldinger om både doble og triple rentehevinger (målt i steg av 25 bps.) fra sentralbankene. Det ble dobbeltheving i både juni og august fra Norges Bank, og nå snakkes det om en ny dobbel, eller kanskje trippel heving i september. Den relative endringen i rentene er rekordhøy. Dette setter tydelige spor i transaksjonsmarkedet nå, og de som vil selge eiendom må belage seg på en ny og justert prisliste for å fange interessenter.

Eiendom er rentesensitivt, på godt og vondt. Den betydelige oppgangen i renter vi står midt oppi kommer også med høyere inflasjon enn vi har sett på veldig lenge. Med leiekontrakter som stort sett justeres med konsumprisindeksen (KPI), betyr det også høyere leiejustering. Det gir inntektsvekst for eiendom, noe som kommer godt med når rentekostnadene stiger for eiendomsbesittere med høy belåning. Et godt leiemarked med lav arealledighet er også bra ettersom at markedsleiene på nye kontrakter stiger samtidig.