Det eneste som synes sikkert siden vi sist skrev om mulige implikasjoner av president Donald Trumps politikk for norsk næringseiendom, er at usikkerheten har økt (Les forrige sak her). 

På Mallings logistikkseminar 3. april lanserte vi LogiScore, et nytt produkt i vår logistikk-analyse. LogiScore er en modell vi har utviklet for å måle attraktiviteten for logistikk-klynger, som er geografiske områder for logistikk-eiendommer.  LogiScore er dermed en rangering av attraktiviteten til disse klyngene. I første omgang er dette gjort for områdene rundt Oslofjorden.

Holdt ikke Norges Bank det den hadde lovet da komitéen for pengepolitikk og finansiell stabilitet på møtet 26. mars holdt styringsrenten uendret på 4,5 prosent?  Jo, for sentralbanken lover aldri noe. Den gir prognoser, ikke spådommer eller løfter. 

I skrivende stund (05.03.2025) priser aksjemarkedet Entras eiendommer til en implisitt avkastning (netto yield) på ca. 5 %. Samtidig gir selskapets obligasjoner litt høyere avkastning. Hva bør du investere i? Det diskuteres her, i prinsipiell form.

Kraftig renteoppgang til tross; arbeidsledigheten i Norge har holdt seg lav med positiv sysselsettingsvekst. Et godt norsk arbeidsmarked burde styrke kontorleiemarkedet også i Oslo.  Dessverre ser vi flere indikatorer peke i motsatt retning.

Kan president Donald Trump sin dramatiske omlegging av USAs handels- og sikkerhetspolitikk påvirke norsk næringseiendom? Mallings seniorøkonom Jon Mjølhus og analysesjef Haakon Ødegaard har forsøkt å se nærmere på mulige konsekvenser, selv om det meste er usikkert og kaotisk i skrivende stund.  

Malling sin januarmåling av kontorledigheten i Stor-Oslo estimerer en ledighet på 7,9 %. Dette representerer en stigning på henholdsvis 1 og 2 prosentpoeng sammenlignet med januar 2023 og 2022, og markerer den høyeste registrerte ledighetsprosenten med et tremåneders rullerende snitt siden 2012. Økt kontorledighet reflekterer antagelig de økonomiske ringvirkningene av en strammere pengepolitikk, som ser ut til å ha redusert etterspørselen etter næringseiendom både i den private og offentlig sektoren.

Fjoråret har spilt seg ut omtrent som vi forventet for ett år siden. Norges Bank holdt hva de “lovet” ved rentehevingen i desember 2023 der de sa at renten trolig ville bli liggende på det nivået (4.5 %) “en god stund fremover”, som altså ble ut 2024. I seneste rentemøte 18. desember var imidlertid sentralbanken ganske klar på ett rentekutt i første kvartal 2025 og trolig et par til i løpet av året. Utviklingen så langt i 2025 tilsier imidlertid ikke flere enn det.  Vi starter nemlig året med en 10-års swaprente tilbake over 4.0 % og betydelig internasjonal usikkerhet for både inflasjon og geopolitikk. Konsensusforventningene er imidlertid en bedring i eiendomsmarkedet i 2025. Spørsmålet er om de innfris, spesielt siden renteutsiktene har endret seg mye siden sommeren 2024.

Markedet for næringseiendommer fortsetter å kjenne effektene av rentevolatilitet. Til tross for økt investoroptimisme etter rentekutt fra FED og andre sentralbanker i andre halvdel av 2024, utgjør høye renter fortsatt en betydelig risiko, spesielt for investorer med høy gjeldsgrad. Leiemarkedet opplever for øyeblikket en utflating grunnet lav sysselsettingsvekst og dempede leietakerutsikter. Likevel er vår overordnede prognose for markedet for næringseiendommer positiv. Denne optimismen støttes av gradvis forbedrede sysselsettingsutsikter, økt offentlig forbruk og forventede rentekutt i 2025.

I Oslo er den omstridte høyhusplanen blitt fastsatt som en veiledende plan for å møte byens voksende behov for boliger og næringslokaler, samtidig som man ønsker å bevare byens karakter og miljø. Problemet er at planen legger opp til bygg som er lite tilpasset etterspørselen i markedet, og utviklingen av byen rundt knutepunktene vil ta vesentlig lengere tid og kan potensielt stoppe helt opp.

Resultatene fra vår siste investor yield- og sentimentundersøkelse er klare. Undersøkelsen ble besvart 17.-27. september og reflekterer stemningen ved utgangen av Q3 2024. Vi ser nå klare tegn på at sentimentet i transaksjonsmarkedet har snudd. Flere ønsker å øke sin eksponering og færre vil selge. Forventningene om yieldfall øker, trolig knyttet til rentekutt fra Federal Reserve og andre sentralbanker siste kvartal. Kontoreiendom fremstår som det mest attraktive segmentet, mens supersykelen for logistikk synes å være over.

Vårt logistikkteam var med da Savills årlige logistikkseminar sammen med Tritax EuroBox gikk av stabelen i London i september. I den forbindelse ble undersøkelsen «European Logistics Real Estate Census 2024» publisert, og et utdrag fra funnene ble presentert på et arrangement organisert med Real Asset Media.

Bør du binde langt eller kort? Vi snakker om leieavtaler og ikke renter, selv om likheten er der. Problemstillingen er kjent for mange i eiendom: Skal du inngå en lang eller kort leiekontrakt?

Eiendomsverdiene har stort sett falt som følge av høyere rente. Siden en eiendom består av to elementer, tomt og bygning(er), kan imidlertid verdifallene være ulike. Når renter og byggekostnader stiger, vil det i teorien være tomteverdien som faller mest, selv om det gjerne er helheten vi observerer.

Mange eiendomsinvestorer er føler effekten av sentralbankenes kamp mot inflasjonen, som fortsatt ligger godt over inflasjonsmålet. Mens 2023 viste seg å være et trist år for mange eiendomsinvestorer, spesielt de med høy belåning, ser 2024 ut til å øke aktiviteten og positiviteten blant markedsaktørene. Til tross for et fortsatt utfordrende marked i 2024, er vi svært optimistiske for næringseiendom, spesielt kontor, i de kommende årene. Vendepunktet i syklusen har sannsynligvis passert, og tiden virker riktig for å bli optimistisk!

Renteoppgang i årets første kvartal til tross, investorene er mer positive til økt eksponering mot næringseiendom og venter fallende yielder fremover. Likevel ser vi tendenser til et fortsatt rentenervøst marked.

Hvordan kan samme eiendom, med samme leieinntekter og leietager, omsettes til ganske forskjellige priser med bare noen måneders mellomrom?
Det korte svaret kan ofte være så enkelt som ulikt avkastningskrav. Det lange svaret, derimot, er mer komplisert, for da må vi også forklare avkastningskravet. Hva er et avkastningskrav, hva bestemmer det og hva bør det være? Store spørsmålene krever grundige svar.  

Hva slags rente snakker vi om?  Jo, verdens viktigste rente. Som ikke er styringsrenten til den amerikanske sentralbanken, men den risikofrie realrenten. Eller bare «renta», som samfunnsøkonomene liker å kalle den.
Og det er normalt samfunnsøkonomene som er mest opptatt av denne.  Ikke så rart, kanskje, ettersom den risikofrie realrenten ikke er direkte observerbar og ingen egentlig får låne til den. Men sentralbankene har blitt merkbart mer interessert i den. Og det burde du også.

Unoterte investeringer som private equity og eiendom selges inn med mulighet for høyere avkastning enn børsnoterte investeringer. Argumentet er at det gir en ekstraavkastning, også kalt premie, for den lave likviditeten («illikviditet»). Når forvalterne i Norges Bank Investment Management (NBIM) sier de ønsker å investere mer utenfor børsene, prøver de å selge inn det samme argumentet til politikerne.