Markedet for næringseiendommer fortsetter å kjenne effektene av rentevolatilitet. Til tross for økt investoroptimisme etter rentekutt fra FED og andre sentralbanker i andre halvdel av 2024, utgjør høye renter fortsatt en betydelig risiko, spesielt for investorer med høy gjeldsgrad. Leiemarkedet opplever for øyeblikket en utflating grunnet lav sysselsettingsvekst og dempede leietakerutsikter. Likevel er vår overordnede prognose for markedet for næringseiendommer positiv. Denne optimismen støttes av gradvis forbedrede sysselsettingsutsikter, økt offentlig forbruk og forventede rentekutt i 2025.

I Oslo er den omstridte høyhusplanen blitt fastsatt som en veiledende plan for å møte byens voksende behov for boliger og næringslokaler, samtidig som man ønsker å bevare byens karakter og miljø. Problemet er at planen legger opp til bygg som er lite tilpasset etterspørselen i markedet, og utviklingen av byen rundt knutepunktene vil ta vesentlig lengere tid og kan potensielt stoppe helt opp.

Resultatene fra vår siste investor yield- og sentimentundersøkelse er klare. Undersøkelsen ble besvart 17.-27. september og reflekterer stemningen ved utgangen av Q3 2024. Vi ser nå klare tegn på at sentimentet i transaksjonsmarkedet har snudd. Flere ønsker å øke sin eksponering og færre vil selge. Forventningene om yieldfall øker, trolig knyttet til rentekutt fra Federal Reserve og andre sentralbanker siste kvartal. Kontoreiendom fremstår som det mest attraktive segmentet, mens supersykelen for logistikk synes å være over.

Vårt logistikkteam var med da Savills årlige logistikkseminar sammen med Tritax EuroBox gikk av stabelen i London i september. I den forbindelse ble undersøkelsen «European Logistics Real Estate Census 2024» publisert, og et utdrag fra funnene ble presentert på et arrangement organisert med Real Asset Media.

Bør du binde langt eller kort? Vi snakker om leieavtaler og ikke renter, selv om likheten er der. Problemstillingen er kjent for mange i eiendom: Skal du inngå en lang eller kort leiekontrakt?

Eiendomsverdiene har stort sett falt som følge av høyere rente. Siden en eiendom består av to elementer, tomt og bygning(er), kan imidlertid verdifallene være ulike. Når renter og byggekostnader stiger, vil det i teorien være tomteverdien som faller mest, selv om det gjerne er helheten vi observerer.

Mange eiendomsinvestorer er føler effekten av sentralbankenes kamp mot inflasjonen, som fortsatt ligger godt over inflasjonsmålet. Mens 2023 viste seg å være et trist år for mange eiendomsinvestorer, spesielt de med høy belåning, ser 2024 ut til å øke aktiviteten og positiviteten blant markedsaktørene. Til tross for et fortsatt utfordrende marked i 2024, er vi svært optimistiske for næringseiendom, spesielt kontor, i de kommende årene. Vendepunktet i syklusen har sannsynligvis passert, og tiden virker riktig for å bli optimistisk!

Renteoppgang i årets første kvartal til tross, investorene er mer positive til økt eksponering mot næringseiendom og venter fallende yielder fremover. Likevel ser vi tendenser til et fortsatt rentenervøst marked.

Hvordan kan samme eiendom, med samme leieinntekter og leietager, omsettes til ganske forskjellige priser med bare noen måneders mellomrom?
Det korte svaret kan ofte være så enkelt som ulikt avkastningskrav. Det lange svaret, derimot, er mer komplisert, for da må vi også forklare avkastningskravet. Hva er et avkastningskrav, hva bestemmer det og hva bør det være? Store spørsmålene krever grundige svar.  

Hva slags rente snakker vi om?  Jo, verdens viktigste rente. Som ikke er styringsrenten til den amerikanske sentralbanken, men den risikofrie realrenten. Eller bare «renta», som samfunnsøkonomene liker å kalle den.
Og det er normalt samfunnsøkonomene som er mest opptatt av denne.  Ikke så rart, kanskje, ettersom den risikofrie realrenten ikke er direkte observerbar og ingen egentlig får låne til den. Men sentralbankene har blitt merkbart mer interessert i den. Og det burde du også.

Unoterte investeringer som private equity og eiendom selges inn med mulighet for høyere avkastning enn børsnoterte investeringer. Argumentet er at det gir en ekstraavkastning, også kalt premie, for den lave likviditeten («illikviditet»). Når forvalterne i Norges Bank Investment Management (NBIM) sier de ønsker å investere mer utenfor børsene, prøver de å selge inn det samme argumentet til politikerne.

 
Næringseiendom opplever de mest utfordrende tidene på lang tid, og aktørene i bransjen etterspør stadig flere og bedre analyser. I takt med økende kompleksitet og usikkerhet i næringseiendomsmarkedet, styrker vi vår analysekapasitet ved å ansette Jon Mjølhus som seniorøkonom.

I skrivende stund står vi på tampen av 2023, og kan se tilbake på et utfordrende eiendomsår. Dessverre har utsikter til inflasjon og renter steget omtrent som fryktet gjennom året. De siste to månedene i 2023 har imidlertid de lange rentene falt betydelig. Finansmarkedet har nå nærmest fullt priset inn en myk landing i 2024, i takt med at inflasjonen rundt i verden har falt, og overraskende duete signaler fra FED. Norges Bank har imidlertid fortsatt å stramme til gjennom året, og siste gang nå i desember, med en ytterligere heving av styringsrenten til 4,50 %, mye på grunn av en svekket norsk krone. Rentebane indikerer riktignok en betydelig høyere rente enn det markedet priser inn. Det blir spennende å se hvem som får rett i 2024.  

Mens usikkerheten rundt inflasjon og renter var hovedtemaet i vår forrige markedsrapport, er vi nå mer eller mindre godt forberedt for det mer utfordrende scenariet med "higher for longer". Dette legger grunnlaget for næringseiendom det kommende året, og påvirker både investeringer og leiemarkedet. 

Malling arrangerte 19. oktober et etterlengtet frokostseminar i Drammen – over tre og et halvt år siden forrige gang. De fremmøtte på Bragernes Kino fikk med seg det nyeste fra makrobildet, utviklingen i Drammen og hvordan markedet for næringseiendom går i denne regionen.

Ønsket eksponeringen mot næringseiendom de neste 12 månedene viser det svakeste sentimentet vi har målt siden undersøkelsens oppstart. Samtidig stiger yieldene med den bratteste kvartalsendringen vi har sett siden undersøkelsens begynnelse i Q1 2017.

Norges bank satte opp styringsrenten fra 3,75 % til 4,00 % på rentemøtet 17. august. Videre signaliserer de ny oppgang til 4,25 % i september. Spenningen er nå stor rundt hvor høy renten skal bli, og når og hvor mye renten skal kuttes på andre siden av rentetoppen. Nettopp dette har motivert oss til å gjøre en systematisk analyse og å lage et sannsynlig scenario for rentebanen i nærmeste fremtid.

I følge SSB ble konsumprisindeksen i juli 2023 målt til 5,4 % høyere enn for 12-måneder siden. KPI-JAE (konsumprisindeks justert for avgiftsendringer og energi) ble 6,4 %. Disse tallene var hhv. 0,8 prosentpoeng lavere og 0,1 prosentpoeng høyere enn Norges Banks estimater fra Pengepolitisk rapport i juni. At inflasjonen nå er på linje med prognosene til Norges Bank gir mange en større trygghet for at man ikke vil få store endringer i renteplanen fremover. Spørsmålet er om det er litt tidlig å konkludere.

Emil Wiig, Helene Kjeldaas og Viktoria Hauge skal jobbe som interns i analyseavdelingen til Malling & Co gjennom sommeren. Felles for de tre er at de alle har interesse for næringseiendom.