Kjetil er analysesjef i Malling siden 2025 og har med seg mer enn 15 års erfaring fra bank- og finanssektoren. Han har tidligere jobbet i både Norges Bank og Swedbank, hvor han senest var sjeføkonom. Han har en mastergrad i samfunnsøkonomi fra UCL og har senere fullført FFNs renteanalytikerkurs.
Bedriftene sier de har tatt i bruk kunstig intelligens, men det er fremdeles ikke synlig i makrotallene.
Årets hype har nok en gang vært kunstig intelligens. Det meste vi omgir oss med skal fortsatt KI-genereres, forbedres og automatiseres. Vi «chatter» og «prompter» alt fra middagsoppskrifter til ferieforslag og treningsrutiner. Nettsidene vi besøker er KI-assistert og annenhver presentasjon har en KI-illustrasjon som skal oppsummere hovedpoengene. Men til tross for all oppmerksomheten, ser vi knapt tegn til at teknologien har hatt noen reell effekt i de norske makrotallene. I hvert fall ikke foreløpig.
Allemannseie
Da ChatGPT ble lansert i slutten av 2022, åpnet det en helt ny verden av muligheter. Og det har ikke manglet på entusiasme. Ifølge en studie fra Federal Reserve Bank of St. Louis i sommer hadde mer enn halvparten av de amerikanske respondentene tatt i bruk generativ KI på en eller annen måte. De fleste til fritidsrelaterte oppgaver, mens over 35 prosent brukte KI i jobbsammenheng. For å sette dette i perspektiv, adopsjonsraten til KI er i løpet av tre år nesten dobbelt så høy som da internett kom og nesten tre ganger så høy som da PCene kom på 80-tallet. Kunstig intelligens har blitt allemannseie i rekordfart.
Vinnere og tapere
Teknologioptimistene har vært raske med å peke på de store gevinstene KI kan gi, med høyere produktivitet, lavere kostnader og nye forretningsmodeller. Passende nok har Språkrådet kåret årets nyord til «tekoligark», ettersom det mest synlige resultatet så langt er et lite knippe selskaper som har dominert både prising og avkastning på amerikanske børser.
Men nedsiden diskuteres også. KI spås å forsterke forskjellene i økonomien. Kapitaleiere tar ut gevinster, mens arbeidstakere kan oppleve sterkere konkurranse om jobbene. I USA ser vi allerede tegn til denne «K-formede» utviklingen, med økende selskapsinntjening på den ene siden og et svekket arbeidsmarked på den andre. Økt timeverksproduktivitet, som det innebærer, ble også trukket frem på det siste rentemøtet i USA, bare for å understreke at KI allerede er noe å ta høyde for i makroanalysen.
Norske bedrifter sier de bruker KI
Også i Norge har KI vært trukket frem som forklaring for nedbemanning og effektivisering de siste månedene. Flere selskaper peker på behovet for å tilpasse seg en ny teknologisk fremtid og bedriftene i Norges Banks regionale nettverk melder at de har tatt i bruk ulike KI-verktøy. De ser allerede en positiv effekt for omsetning og lønnsomhet, mens det demper sysselsettingsbehovet. Dette samsvarer med andre tilgjengelige kvalitative undersøkelser. Etter tre år med teknologien tilgjengelig, burde vi nå også se spor av det i makrotallene.
Riktignok er det krevende å måle KI-effekten direkte og vi blir tvunget til å male med litt bred pensel. Men med nasjonalregnskapet som grunnlag kan vi danne oss et bilde ved å se på utviklingen i næringer som vi kan anta er mest positivt eksponert for kunstig intelligens. Det er «Informasjon og kommunikasjon», «Finans og forsikring» og «Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting», hvor vi i den siste kategorien blant annet finner advokater, regnskapsførere, revisorer og konsulenter.
En rimelig hypotese er at kunstig intelligens skal gi utslag i disse næringene gjennom forbedring på tre punkter som vi kan måle i nasjonalregnskapet. Driftsresultatet, målt som bruttoproduktet fratrukket lønnskostnader, bør bedres gjennom økt produktivitet og redusert kostnadsvekst. Behovet for arbeidskraft skal også kunne reduseres, både målt mot hver tjent krone, men også relativt til resten av fastlandsøkonomien. Til slutt bør vi også kunne vente at investeringene øker, hvert fall sammenliknet med resten av økonomien.
Ingen KI-effekt i makro
Foreløpig er det lite som tyder på det. Ser vi på utviklingen siden starten av 2022, har de mest KI-eksponerte næringene hatt tilnærmet flat utvikling i reelt driftsresultat og et fall i investeringene. Sysselsettingen har derimot økt noe. Det er med andre ord få tegn til at KI så langt har hatt noen særlig effekt for disse næringene. Tydelig blir det også når vi sammenlikner med resten av fastlandsøkonomien. Som figuren viser har vi siden starten av 2022 hatt en svakere utvikling i driftsresultatet, nokså lik investeringsutvikling og høyere sysselsetting i de KI-eksponerte næringene sammenliknet med den brede økonomien. Sagt på en annen måte, de ventede produktivitetseffektene av KI, som nå blir påpekt i USA, kommer ikke til syne her hjemme.
Det er naturlig å påpeke at vi fortsatt befinner oss i en overgangsfase. Mange selskaper tester teknologien uten at det nødvendigvis påvirker resultatene, eller sees i regnskapene, ennå. I tillegg har perioden vært preget av store svingninger i rente, inflasjon og kostnader. Det kan ha overskygget andre effekter. Men selv med slike forbehold er det påfallende at vi etter tre år med rask teknologisk adopsjon ikke ser tydeligere tegn til at de mest KI-eksponerte næringene skiller seg ut i norske makrotall.
Med tiden kan det hende at kunstig intelligens endrer norsk økonomi. Kanskje vil vi se produktivitetsvekst og lønnsomhet på sikt. Inntil videre er det de amerikanske teknologigigantene som høster gevinstene.
Denne kronikken ble opprinnelig publisert i Finansavisen 20. desember.
