Og nettopp derfor er Miljøsertifisering av byggene dine fortsatt noe av det viktigste du kan gjøre for å vinne frem hos leietakere, investorer og andre interessenter.

Første januar trådte ny Energimerkeforskrift i kraft. Det har bare gått noen få måneder, men allerede nå har endringene begynt å gjøre seg gjeldende.

Tiden går – taksonomien består. Men ikke nok med det, den har også etablert seg som et av eiendomsbransjens viktigste verktøy for å sikre fremtidig gevinst og avkastning.

Fra å være for de spesielt interesserte, er Bærekrafts-DD-er i ferd med å etablere seg som et viktig verktøy, spesielt i store eiendomstransaksjoner hvor tunge egenkapitalaktører og utenlandske investorer er involvert.

RISIKO: Kontoreiendommene dine har kanskje gått i arv og vært vurdert som sikrere enn banken. Men spillereglene er endret og det som har vært en «sannhet» i generasjoner er det ikke lenger.

Det er en jungel av gode og dårlige bærekraftsråd der ute, men hvordan manøvrere seg frem til et godt resultat for både selskap og bygg? Det er ikke beint fram, men med en god ESG-strategi blir det betydelig enklere.

Bærekraft er ikke bærekraftig dersom det ikke er penger i det. Den gode nyheten er at det begynner det nå å bli – for alvor.

Bærekraft er ferskvare. For mens gode råd om bærekraft tidligere var «Best før, ikke dårlig etter», så har de i stadig økende grad fått en «siste forbruksdato».

Malling har gjennomført en studie av sammenhengen mellom teoretisk forbruk i energimerket og faktisk målt energiforbruk. Ser man på forbruket på tvers av karakterskalaen, er det mindre forskjeller i forbruk enn man kanskje skulle tro. Dagens Enova-støtte til energikartlegginger baserer seg på teoretisk forbruk, noe som kan medføre at investeringsbeslutninger tas på helt feil grunnlag.

Oslo kommune har åpnet dørene for næringslivet med en ny, kraftfull støtteordning for solenergi: inntil 20 % i støtte, opptil 3 millioner kroner per prosjekt, konkurransebasert og med høy prioritet til de mest kostnadseffektive og selvforsynte prosjektene.

I tidligere innlegg om den nye energimerkeforskriften, drøftet vi regjeringens forslag til ny energimerkeordning. Den nye ordningen er nå publisert, men trer i kraft først fra 01.01.2026. Regjeringen oppsummerer de viktigste endringene:

Nylig kom initiativtakerne Grønn Byggallianse, Skift og FutureBuilt med et opprop for klimakrav i TEK. Oppropet har som hensikt å gi myndighetene et signal om at byggenæringen støtter skjerpede krav, og timingen er at Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) skal legge frem forslag til revidert TEK innen 1. mars 2025. 

Eiendomshuset Malling & Co med sine datterselskaper har signert oppropet og stiller seg bak ønsket om skjerpede klimakrav i tråd med Parisavtalen og Norges klimamål. 

Regjeringen har lagt frem et forslag til ny Energimerkeordning, som justerer hvordan levert energi til bygninger vurderes. Forslaget innebærer blant annet vektingsfaktorer for ulike energikilder og tilpasning av energikarakter-skalaen til EU-regelverket. Selv om dette er et steg i riktig retning, kritiseres ordningen for å ikke tilby tilstrekkelig teknologinøytralitet samt ikke legge til rette for utveksling av energi mellom bygg. Hvilke implikasjoner har dette for byggenæringen, og hvordan kan vi sikre en mer helhetlig tilnærming til bærekraft?

Jeg har lenge irritert meg over diverse ikke-dokumenterte påstander om merverdien av grønne bygg, uten henvisning til statistikk eller annet som underbygger disse. Indisiene er sterke; Miljøsertifiserte bærekraftige bygg har høyere leieinntekter og høyere verdi enn sammenlignbare bygg.

Vi har lang tradisjon for å tenke ett og ett bygg her i landet. Det har da heller ikke vært insentiver eller opplagte grunner til å tenke system og samvirke mellom bygg.
På samme vis som det nå er opplagt for de fleste, at vi ikke har tilstrekkelig med ren norsk vannkraft i all overskuelig fremtid, er vi avhengige av et samvirke mellom bygg i det fremtidige energisystemet.

Gjennom siste periode har det vært fullt fokus på klima fra Enova sin side, og støtteordningene har vært vinklet deretter. Den tradisjonelle energieffektiviseringen av eksisterende næringsbygg har fått mindre oppmerksomhet og i prinsippet liten eller ingen støtte med mindre prosjektet representerer høy grad av innovasjon eller høy risiko.

Som nevnt i tidligere artikler, har det vært mye frustrasjon i deler av bransjen relatert til annerledeslandet Norge når det kommer til synet på energifleksibilitet og bygningsoppvarming.

Bærekraft handler om å ta vare på planeten vår, menneskene som bor på den, og sikre en bærekraftig fremtid for kommende generasjoner. I dette komplekse bildet spiller bygninger og deres påvirkning på mennesker, samfunnet og miljøet en vesentlig rolle.

Hvordan kan vi sørge for at flest mulig av verdens eksisterende og fremtidige bygninger optimaliseres og oppføres i henhold til de enhver tid gjeldende bærekraftsmål? En måte er å benytte anerkjente miljøsertifiseringssystemer som for eksempel BREEAM-NOR (design- og byggefasen) eller BREEAM In-Use (driftsfasen).