Stein startet opp vår rådgivningstjeneste for energi- og miljødimensjonene for næringseiendom i år 2015. Han er utdannet sivilingeniør fra NTNU og kraftanalytiker ved NHH i Bergen. Stein jobber på kryss og tvers i hele Eiendomshuset, samt med eksterne kunder i egen portefølje. En av hans ambisjoner er å få bukt med «eie-leie problematikken» gjennom KPI-management og ved å bygge tillit til tall og dimensjoner mellom byggeier og leietaker. For å understreke at han har 25 års bred erfaring fra bransjen, minner han gjerne omverdenen på at han faktisk har jobbet 2 sesonger som tømmerfløter på Glomma.
Vi har lang tradisjon for å tenke ett og ett bygg her i landet. Det har da heller ikke vært insentiver eller opplagte grunner til å tenke system og samvirke mellom bygg.
På samme vis som det nå er opplagt for de fleste, at vi ikke har tilstrekkelig med ren norsk vannkraft i all overskuelig fremtid, er vi avhengige av et samvirke mellom bygg i det fremtidige energisystemet.
Dette skyldes krav om;
- Begrenset overføringskapasitet i strømnettet
- Behov for mer fornybar energiproduksjon
- Økt behov for energifleksibilitet
Først litt ros
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) svarte nylig opp et oppdrag fra Olje- og energidepartementet (nå Energidepartementet, ED) om solkraft og annen lokal energiproduksjon. Les svaret her; NVEs svar på oppdrag om solkraft og annen lokal energiproduksjon.
Dette er en lang utredning som berører flere temaer, så vi ønsker i denne sammenheng å rette fokus på deres tilsvar for rammevilkår for deling av lokal produsert solstrøm til naboeiendommene.
NVE sitt forslag til ny løsning innebærer at den lokale solstrømsprodusenten kan dele virtuell kraft med nettkunder som tarifferes på egen eiendom, nabo- og gjenboereiendommer. Samlet installert effekt på produksjonsanleggene som deltar i delingsløsningen kan ikke være større enn 5 MW (AC).
Fordeler ved delingsløsningen
Dette er meget gode nyheter for de som er opptatt av å utnytte potensialet som ligger i lokal solstrømproduksjon. Løsningen innebærer at de relativt få takene som egner seg for et solstrømanlegg av en viss størrelse, kan bygges så store som tak og nettilknytning tillater fremfor dagens praksis med å bygge «frimerker» kun tilpasset byggets egen effekt- og strømbruk.
Når dette kommer på høring i bransjen, er det viktig å få presisert begrensningen satt til «egen eiendom, nabo- og gjenboereiendommer». For eksempel innenfor et industriområde vil det normalt være kun et fåtall bygg som egner seg for etablering av et lokalt solstrømanlegg på tak eller fasade, og dersom man kun utvider til «gjenboere», vil alle de byggene man ikke har nabogrense til falle utenfor. – so far so good !
Uforutsigbare endringer - gir bekymring for den nye Energimerkeordningen
Myndighetene har jobbet med den nye Energimerkeforskriften over flere år. Nå er det varslet at denne skal komme på høring før sommeren 2024.
Innspillsprosessen har vært grundig og lang, og fagmiljøene gav tydelige råd som NVE sluttet seg til.
Det er «netto levert energi» til bygget som skal telle, og i netto ligger en mekanisme at man premierer både lokal solstrømproduksjon med eksport til naboeiendommene samt eventuell utveksling av termisk energi med nabobyggene. Bra - dette underbygger systemtenkningen !
I tillegg skal det innføres vektingsfaktorer (en erstatning til EU´s bruk av Primær Energifaktor) som skal sikre teknologinøytralitet, utnyttelse av lavenergi fornybarkilder, ta vare på spillvarme som ellers ville gå tapt og generelt sett oppmuntre til systemtenkning (ikke tenke ett og ett bygg).
Sommeren 2023 syntes fagmiljøene og NVE være enige om følgende vektingsfaktorer for fornybare kilder som kan erstatte strøm til oppvarming og samtidig sikre teknologinøytralitet.
LES OGSÅ; Opptakten til en ny Energimerkeforskrift - synket med EU sin taksonomi
| Energibærer | Multiconsults beregning (likestilling FV/BIO og VP) | Multiconsults forslag til vektingsfaktorer (alle) | Departementets forslag |
| Elektrisitet | 1 | 1 | 1 |
| Fjernvarme | 0,45 | 0,2-0,3 | 0,6 |
| Biobrensel (fast og flytende) | 0,30 | 0,2-0,6 | 0,8 |
| Gass | Ikke vurdert | 0,5-0,8 | 1 |
| Fjernkjøling | 0,45 | 0,3-0,4 |
Oversettelsen av NVE og Departementets forslag;
- Fjernvarme med en fornybar andel på over 70% skal gis en vektingsfaktor på 0,45 (levert energi multiplisertes med 0,45 og gis således 55% lavere energibruk i energisimuleringsmodellen).
- Fjernvarmeanlegg som ennå ikke har kommet opp i så høy fornybarandel, skal bruke en faktor på 0,6.
- Biobaserte anlegg en faktor på 0,8.
- Fjernkjøling en faktor på 0,55.
Siden gjorde NVE uten forvarsel en total kuvending senhøstes, og introduserte følgende reviderte vektingsfaktorer;
| Energibærer | NVEs reviderte forslag |
| Elekrisitet | 1 |
| Fjernvarme | 0,8 |
| Biobrensel (fast, flytende og gass) | 0,9 |
| Fossilt brensel | 1,2 |
| Fjernkjøling | 0,8 |
| Eksport av el | 0,3 |
| Eksport av varme | 0,3 |
Her skyter man seg selv i foten, og radbrekker det tankegodset som skulle sikre ovennevnte verdier (nettkapasitet, mer fornybart og energifleksibilitet). Fjernvarme og fjernkjøling marginaliseres til en faktor på 0,8 (opp fra hhv. 0,6 og 0,45) samtidig som lokalt produsert og eksportert solstrøm gis en verdi på 30% av strøm kjøpt via nettet. Det samme gjelder utveksling av termisk energi mellom bygg, akkurat som om dette skulle være en type B-vare («eksport av varme»).
Dette er ikke til å forstå, og skulle det mot alle odds bli stående, blir jeg helt flau på vegne av systemplanleggerne. Hvis dette ender opp med å bli Departementets versjon som sendes ut på høring, håper jeg bransjen samler seg og protesterer høylytt mot en innretning for den nye Energimerkeordningen som direkte hindrer utviklingen av fornybarsamfunnet vi er helt avhengige av at ser dagens lys.
MALLING & CO ENERGI OG MILJØ
Trenger du rådgivning i forbindelse med bærekraftvurderinger eller sertifisering av eiendom, så ta kontakt med Malling & Co Energi og Miljø. Vi kan gi råd og veiledning i forhold til hva det grønne skiftet betyr for deg som byggeier og utvikler av eiendom. Hvilke muligheter som finnes og hvilke strategiske valg som bør tas for å være attraktiv for fremtidens leietakere.
