Ny energimerkeordning – Vektingsfaktorer og energiskala tilpasset fremtiden

Regjeringen har lagt frem et forslag til ny Energimerkeordning, som justerer hvordan levert energi til bygninger vurderes. Forslaget innebærer blant annet vektingsfaktorer for ulike energikilder og tilpasning av energikarakter-skalaen til EU-regelverket. Selv om dette er et steg i riktig retning, kritiseres ordningen for å ikke tilby tilstrekkelig teknologinøytralitet samt ikke legge til rette for utveksling av energi mellom bygg. Hvilke implikasjoner har dette for byggenæringen, og hvordan kan vi sikre en mer helhetlig tilnærming til bærekraft?

Det er kun «Energi» som inngår, ikke alle de 8 øvrige emnene innenfor bærekraft med fokus på klima.

Dette er en svakhet ved ordningen, og gjør at den ikke kan matche eller erstatte miljøsertifisering av bygg på noe vis. Den gir imidlertid et signal om dimensjonen «energi» for aktuelle bygg, og dette skal være sammenlignbart innenfor samme bygningskategori og uavhengig av hvor i landet bygget ligger.  

Det er allikevel slik at «energi» har flere dimensjoner innbakt, og oppvarming kan dekkes med ulike energikilder. Skal man først bruke strøm til oppvarmingsformål, må det i så fall være som innsatsfaktor i en varmepumpe (strøm til kompressoren). Da med en stabil og egnet lavtemperatur energikilde som sjøvann, spillvarme, kloakk, geovarme eller lignende. 

Vi ønsker derfor et økt fokus på energiforsyning i tilknytning til den nye Energimerkeforskriften, og da systemtenkning. Dette er en gylden mulighet, da forskriften uansett må tilpasses EU sine ordninger. 

De to viktigste endringene

• Oppvarmingskarakteren erstattes med vektingsfaktorer for levert termisk og elektrisk energi, samt eksport av disse.

• Energikarakter-skalaen tilpasses EU og inndelingene i forhold til Taksonomien

  1.    Oppvarmingskarakteren erstattes med vektingsfaktorer

  Gjeldende energimerke består av både energikarakter (A-G) og oppvarmingskarakter (Rød – Grønn), men alt fokus har vært på energikarakteren, og oppvarmingskarakteren har kun vært for spesielt interesserte. 

  Vi støtter derfor en forenkling tilpasset EU sine systemer. For at denne endimensjonale ordningen fortsatt skal ta inn over seg at energi har ulike kvaliteter, introduseres vektingsfaktorer. Som redegjort for i et tidligere blogg-innlegg Ny Energimerkeforskrift – nå må det tenkes system har ikke mindre enn to fagmiljøer (først Multiconsult og siden Norconsult) kommet til et sett med vektingsfaktorer som skal sikre en teknologinøytral ordning, som etterspurt i bestillingen fra Energidepartementet til Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) , som senere er bekreftet av energiministeren (– Jeg er for å motivere fjernvarme inn i systemet - Energiteknikk). 

   «I bestillingen av 24.03.2023 ba OED om forslag til primærenergifaktorer som bidrar til at oppvarmingsløsninger som reduserer byggs elektriske effektbehov kommer tilnærmet likt ut i energimerkeordningen som bygg med en effektiv oppvarmingsløsning basert på elektrisitet.»

  Disse miljøene har foreslått følgende faktorer;

Tabell 1: Vektingsfaktorer beregnet og foreslått av Multiconsults, og departementets forslag. Hentet fra Energidepartementets høringsutkast og tilhørende vedlegg.

Siden har NVE satt fagmiljøene til side og innstilt for departementet på faktorene vist under;

Det vil si at man ikke legger faktabaserte forutsetninger til grunn for forslaget, men politikk. Hovedargumentet for å ikke legge vektingsfaktorene på nivåene fagmiljøene anbefaler ift. teknologinøytralitet, er at det vil kunne redusere fokuset på øvrige energieffektiviserende tiltak.

Litt skryt til NVE

I NVEs opprinnelige innstilling til eksport av elektrisk energi, skulle vektingsfaktoren settes til 1. Altså, hver eksporterte kWh strøm skulle komme til fratrekk i beregningen av levert energi. Denne vektingsfaktoren ble så justert ned etter tilbakemelding fra departementet til 0,3. I det gjeldende høringsnotatet fra departementet er NVE overkjørt og vektingsfaktoren er satt til null. Det vil si at man ikke gir noe insentiv for å utnytte hele takflaten til lokal solstrømproduksjon i det tilfelle taket egner seg til dette. Resultatet er en videreføring av dagens «frimerke-utbygging» og ingen skaleringsfaktor eller deling av overskuddsproduksjonen. 

På termisk side legger man ikke til rette for deling av varme eller kjøling mellom bygg via energifleksibel infrastruktur som fjernvarme– eller fjernkjølenett. Både termisk og elektrisk energieksport er forutsetninger for å kunne snakke om “plusshus”, karbonnegative bygg etc. Igjen er faren for nedprioritering av energieffektiviserende tiltak argumentet som fremføres. 

Insentiver for å bygge større skala solcelleanlegg vil komme godt med ift. ambisjonen om utbygging av 8 TWh ny solenergi innen 2030 . I tillegg ville anleggene være mer lønnsomme, noe som per dags dato er en av de største barrierene.

Dersom vi ser til våre naboland så operer de med helt andre vektingsfaktorer. Sverige, Danmark og EU tok faktisk innover seg effekten av primærenergifaktorer og bruker dette som et verktøy i motsetning til Norge. Når vi endelig skal komme på banen og forsøke å rette opp bommerten med å sette primærenergifaktor lik 1, så bør vi gjøre det i tråd med våre naboland og EU. Selv om vektingsfaktor og primærenergifaktor ikke er det samme, kan vi fortsatt sammenligne forholdstallet mellom fjernvarme og elektrisitet, slik Multiconsult gjør i sin rapport ;

Med en vektingsfaktor på 0,45 for fjernvarme havner vi i samme område som både Sverige, Danmark og EU, og vi er igjen med i dansen. Med en vektingsfaktor på 0,8, og da et forholdstall mellom fjernvarme og elektrisitet på 0,8, så blir vi nok en gang akterutseilt, akkurat som ved innføringen av en primærenergifaktor lik 1.

Verktøykassen for grønnere bygg;

Det er litt forenklet fem tiltak man kan vurdere for å redusere byggets leverte energi inn mot systemgrensen for bygget;

1. Klimaskall
2. Tekniske anlegg
3. Nye fornybare energikilder til oppvarmingsformål (inkl. økt energifleksibilitet = vannbårne anlegg og ikke strøm til oppvarmingsformål)
4. Lokal fornybare energiproduksjon i form av solstrøm 
5. Forbedrede systemer for styring, regulering og overvåkning (teller ikke inn mot beregningene for energimerkeforskriften da alt av driftstider etc. er normalisert)

Dessverre finnes det ingen «one size fits all» for energieffektivisering. Det er en rekke faktorer som spiller inn i hva som er et lønnsomt energitiltak, og den første vurderingen som må gjøres er om tiltaket i det hele tatt er gjennomførbart. Bygninger med vernede fasader midt i byen har meget begrensede muligheter for å forbedre klimaskallet, men de har alle muligheter til å koble seg på fjernvarmetraseen som går like utenfor. Likeledes er forutsetningene langt bedre for å utnytte hele takarealet og installere et lønnsomt solcelleanlegg på et lagerbygg utenfor byen.

Det må introduseres flere veier til mål dersom man ønsker å løfte kvaliteten på hele bygningsmassen og nå de ambisiøse målene som følger av EUs Green deal .

2.    Energikarakter-skalaen tilpasses EU og inndelingene i forhold til Taksonomien

Ifølge høringsnotatet utgjør andelen bygg med energimerke A (A-bygg) ca. 3 % av totalt antall energimerkede bygg i Norge i dag. Andelen B-bygg utgjør 8 % og andelen C-bygg utgjør 12 %.

Departementet foreslår følgende endringer;

1. Energikarakter A blir definert som bygg med 15 % lavere energibruk enn TEK17.
2. Energikarakter B blir definert som bygg som innfrir kravene til TEK17.
3. Karakterene C, D, E og F blir beregnet lineært med lik avstand mellom karakterene.
4. Energimerke G vil være de 15 % dårligste byggene i dagens bygningsmasse.

Dette er en vesentlig endring fra fordelingen i dagens energimerkeordning, hvilket kommer tydelig frem dersom man ser på grafene publisert i samme høringsnotat (gjengitt under).  Ved innføringen av vektingsfaktorer for fjernvarme og bio, uavhengig av om man bestemmer seg for 0,6 eller 0,8 for fjernvarmen, vil fordelingen på energimerkeskalaen være relativt lik, og se totalt annerledes ut ift. dagens fordeling. Jeg skulle gjerne sett den samme fordelingen med en vektingsfaktor på 0,45 for fjernvarme.

At energimerke G utgjør de 15 % dårligste er (nesten) i tråd med EUs oppdaterte bygningsenergidirektiv, der det enkelte medlemslandet skal sørge for at det 16 % dårligste næringsbyggene oppgraderes innen 2030.

Alt i alt vil grepene med ny energikarakterskala både gjøre den mer forståelig for ulike aktører i Norge, og samtidig gjøre den bedre tilpasset EU og dermed mer relevant som et sammenligningsgrunnlag.

Vår oppfordring

Iht. høringsbrevet fra Energidepartmentet, er målet å gjøre Energimerkeordningen mer relevant for hele bygningsmassen, premiere oppvarmingsløsninger som sikrer effektavlasting i strømnettet og bidra til at energimerkeordningen i større grad kan støtter andre virkemidler, som for eksempel Enovas støtteordninger og taksonomiregelverket.

Det virker derfor uklokt å la politiske hensyn bestemme vektingsfaktorer og komme i veien for en teknologinøytral energimerkeordning. Vi må ta i bruk alle de fem verktøyene og sikre relevans for det enkelte bygg.

MALLING & CO ENERGI OG MILJØ

Trenger du rådgivning i forbindelse med bærekraftvurderinger eller sertifisering av eiendom, så ta kontakt med Malling & Co Energi og Miljø. Vi kan gi råd og veiledning i forhold til hva det grønne skiftet betyr for deg som byggeier og utvikler av eiendom. Hvilke muligheter som finnes og hvilke strategiske valg som bør tas for å være attraktiv for fremtidens leietakere.