Taxonomi-compliant. Hva betyr det i praksis?

Nåværende situasjon med drastisk økende energipriser har satt fart på arbeidet med bærekraft. Flere av de institusjonelle investorene signaliserer mandater om at alle eiendommer de kjøper må være «EU taxonomy compliant». Hva betyr dette i praksis, og hvordan oppnår man dette?

Begreper og definisjoner

For å forstå hva dette kravet innebærer i praksis (å være i samsvar med EUs Taksonomi), må vi skille på begrepene og dykke ned i noen definisjoner;

• EUs Taxonomi (Taksonomiforordningen fra år 2020) er relevant for Norge via EØS-avtalen.
• Taksonomiforordningen, med foreslåtte endringer i tilstøtende regler for bedrifters rapportering om bærekraftsforhold (SFDR-forordningen fra år 2019), er et resultat av EUs handlingsplan for en bærekraftig finanssektor.
• En investering anses som miljømessig bærekraftig (= taxonomi compliant) dersom de underliggende aktivitetene til porteføljeinvesteringen kan regnes som «grønne» under Taksonomien. Det er altså ikke selskapet som er compliant, men aktivitetene selskapet er ansvarlig for.
• Eiendom & bygg er en av de 12 bransjene som foreløpig er omfattet av Taksonomien – flere bransjer vil bli inkludert.
• Taksonomiforordningen klassifiserer hvilke aktiviteter som kan anses som grønne, mens de tekniske screeningkriteriene angir detaljer for hva som skal til for at en spesifikk økonomisk aktivitet kan anses som miljømessig bærekraftig.
• Totalt er det definert seks miljømål:
  1. Redusere klimaendringer
  2. Klimatilpasning
  3. Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser
  4. Omstilling til en sirkulærøkonomi
  5. Forebygging og bekjempelse av forurensing
  6. Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer
• Per i dag er de tekniske screeningkriteriene (TSC) for 2 av 6 miljømål vedtatt og tredd i kraft. TSC krever at man bidrar vesentlig til et miljømål.
• De to definerte målene er;
  1. Bidra vesentlig til å redusere klimaendringer
  2. Bidra vesentlig til klimatilpasning
• I tillegg skal aktiviteten oppfylle ingen vesentlig skade (DNSH) på de resterende 5 målene.
• Grønn Byggallianse sin nye tekniske manual «BREEAM NOR v6.0 for nybygg» har fokusert på ett vesentlig bidrag (redusere klimaendringer), samt hvordan oppfylle ingen vesentlig skade (DNSH) for de resterende miljømålene.
• Senere versjoner vil bli oppdatert med screeningkriteriene for de 5 siste målene samt tilpasses Norge sine tilpasninger for å være i synk med EUs definisjoner (se eget punkt lenger nede i dette innlegget).

LES OGSÅ; EU's taksonomi – ny veileder er ute– pust med magen

Taksonomiens metodikk

• Bidra vesentlig til ett eller flere miljømessige mål
• Ikke forårsake vesentlig skade på noen av de andre miljømessige målene
• Overholde minimumsvilkår til sosiale rettigheter

Dette er absolutte krav og skiller seg f.eks fra BREEAMs mer dynamiske krav der man kan score høyt på et emne for å veie opp for et annet. Uansett hvor stort bidraget er til ett av miljømålene, vil aktiviteten falle utenfor den grønne klassifiseringen dersom man ikke overholder vilkåret om å ikke vesentlig skade øvrige miljømål. I tillegg må selskapet også overholde minimumsvilkår til sosiale rettigheter.

Er ikke BREEAM NOR «Excellent» etter ny manual tilstrekkelig?

Jo, nybygg eller større rehabiliteringer som oppfyller minstekravene til nivå Excellent vil etter all sannsynlighet ha oppfylt de tekniske kriteriene fastsatt i EUs taksonomi for de screeningskriteriene som var kjent når manualen ble lansert 28. februar 2022. Som vi har vært inne på i tidligere blogginnlegg Kan man bli i samsvar med EU's taksonomi uten en «Excelent»-sertifisering på hele bygget?, kan den nye BREEAM NOR-manualen nå benyttes til å dokumentere samsvar med taksonomien, uavhengig av sertifiseringsnivå.

Vi minner allikevel om at de siste screeningskriteriene for 4 av 6 mål ennå ikke er vedtatt, samt at Norske myndigheter er på bakfoten ift å skulle kunne implementere også disse i henhold til EUs definisjoner (kommer tilbake til dette lenger nede i dette innlegget).

Et lite hjerte sukk på vegne av «annerledeslandet Norge»

Det er helt sant at vi sitter på den grønne gren og er velsignet med store mengder vannkraft og inntil nylig et godt utbygget kraftnett. EU kom med et nytt Bygningsdirektiv allerede i år 2010 for å styre opp energibruken i denne sektoren. Dette er ennå ikke implementert i Norge. 

Taksonomiens kriterier for eiendomsbransjen bygger i stor grad på dette. Bygningsdirektivet definerer flere sentrale parametere som er styrende for om en bygning oppfyller vilkårene for å være bærekraftige. De 3 viktigste er;

1. EPC (Energy Performance Certificate) = Energimerkeordningen på Norsk
2. PED (Primary Energy Demand) = Primær-energifaktor på Norsk
3. NZEB (Nearly Zero Emission Buildings) = Nær nullutslipps bygninger (CO2) på Norsk

Våre naboland har implementert dette for lengst, mens våre politikere og tilhørende byråkrater ennå ikke har bestemt seg. Dette skyldes mest sannsynlig at oversettelsen til norske forhold er politikk, og potensielt vil kunne gripe inn og flytte store verdier. Spesielt gjelder dette introduksjonen av primær-energifaktor, som indirekte priser norsk vannkraft ift CO2-utslipp. Vi liker jo å tro at norsk vannkraft har null CO2-utslipp, men slik er det selvfølgelig ikke hvis man legger til grunn prinsippet fra «vugge til grav». 

LES MER OM DETTE HER; Er norsk vannkraft taksonomi-kompatibel?

I tillegg bruker vi strøm til oppvarming – noe som selvfølgelig er det rene sløseri. Elektrisk strøm er ren eksergi (den høyeste energiformen der hele energiinnholdet kan omgjøres til arbeid), og burde brukes på transport, lys, vifter, pumper og andre formål som ikke kan benytte mer lavverdige energiformer som varme og kjøling. På vegne av bransjen, håper vi de norske politikerne evner å sikre at også «annerledeslandet Norge» kommer i synk med resten av verden, for CO2 kjenner ingen landegrenser, ei heller et klima ute av kontroll.

Hva betyr Taxonomi-compliant i praksis?

Det er dessverre ikke så lett å si, all den tid Taksonomien ennå ikke er implementert i det norske lov- og regelverket, med tilhørende definisjoner. Taksonomien skiller mellom 7 ulike aktiviteter; 

1. Oppføring av nye bygg
2. Renovering av eksisterende bygg
3. Installasjon, vedlikehold og reparasjon av av energieffektivt utstyr
4. Installasjon, vedlikehold og reparasjon av ladestasjoner for elektrisk kjøretøy
5. Installasjon, vedlikehold og reparasjon av måle- regulerings- og overvåkningssystemer for energibruk i bygg
6. Installasjon, vedlikehold og reparasjon av fornybar energiteknologi
7. Eierskap til bygg

Siden vår analysesjef Haakon Ødegaard i sitt innlegg Yieldene er opp ihele Europa, men ingen vet helt hvor mye ennå, fokuserer på kjøp av fast eiendom, svarer vi ut det i denne omgang.

Den økonomiske aktiviteten omtales som «Eierskap til bygg» og gjelder;

• Kjøp av fast eiendom
• Utøvelse av eiendomsrett til denne faste eiendommen – inkludert utleie av eiendom

Dersom kjøp av fast eiendom skal oppfylle miljømålet om å vesentlig bidra til å redusere klimaendringer, innebærer det følgende:

1. For bygninger oppført før 31. desember år 2020:
   a. Bygget må ha energisertifikat klasse A (EPC A) eller
   b. Bygningen må være innenfor de 15 prosent mest energieffektive i landet eller regionen.
   c. Kommentar:
   i. Vi har ikke en Energimerkeordning som er i synk med EUs krav til en slik ordning.
   ii. Vi har ingen offisiell statistikk som kan legges til grunn for nevnte rangering av de mest energieffektive byggene i landet eller regionen.
   
   
2. For bygninger oppført etter 31. desember år 2020 (tilsvarende som for nybygg):
   a. Primærenergibehovet (PED), som definerer bygningens energimessige ytelsesevne, skal være minst 10 % lavere enn den terskel som følger av Nearly Zero Emission Buildings (NZEB)-definisjonen. Definisjonen omfatter både energieffektivitet/energibehov og andelen fornybar energiproduksjon.
   b. For bygninger som er større enn 5 000 kvm kreves;
   i. Dokumentasjon for byggets lufttetthet og en termografisk test.
   ii. At det lages og tilgjengeliggjøres en CO2-beregning for byggets livsløp.
   iii. Særskilte krav til overvåkning og vurdering av energiytelse.
   c. Kommentar:
   i. Primærenergibehov (PED) minst 10 % lavere enn NZEB er et tøft krav, når NZEB trolig vil havne i området 30 - 40 kWh/kvm,år.
   ii. Tett og godt klimaskall samt svært effektive tekniske anlegg er en forutsetning, samt lokal produksjon av energi (strøm, varme, kulde mm).
   iii. Systemgrensene fastsatt av ny Energimerkeordning blir helt sentrale.
   iv. Et klimagassregnskap (CO2) som er i synk med EUs forordning vil kreve revisjon av dagens beregningsmetodikk.

Det er derfor ikke så lett å si hva dette betyr i praksis, så lenge vi ikke kjenner den norske tilpasningen. Vi kommer tilbake med hensyn til øvrige miljømål, nye screeningskriterier og annet Taksonomirelevant informasjon i senere blogg-innlegg.
Vi heier på modige politikere som evner å koble Norge tett på det utrolig imponerende initiativet som kommer fra EU. Vi sitter igjen med en følelse av at nåløyet blir trangt og at lista legges høyt.

GRØNN BYGGALLIANSE LANSERER NY VEILEDER

Grønn Byggallianse har lansert en egen veileder ««Miljørapportering for eiendomssektoren». Dette er et typisk levende dokument som hyppig vil bli oppdatert med ny kunnskap og nye avklaringer fra EU og norsk lovgivning.

Vi har hatt gleden av å bidra inn i prosessen, og synes dette er en god start for klargjøring av begreper, introduksjon av relevante KPI-er for de miljømessige forholdene mm. Anbefales lest. 
LAST NED VEILEDER HER

Trenger du rådgivning i forbindelse med bærekraftvurderinger eller sertifisering av eiendom, så ta kontakt med Malling & Co Energi og Miljø. Vi kan gi råd og veiledning i forhold til hva det grønne skiftet betyr for deg som byggeier og utvikler av eiendom. Hvilke muligheter som finnes og hvilke strategiske valg som bør tas for å være attraktiv for fremtidens leietakere og investorer.