Stein startet opp vår rådgivningstjeneste for energi- og miljødimensjonene for næringseiendom i år 2015. Han er utdannet sivilingeniør fra NTNU og kraftanalytiker ved NHH i Bergen. Stein jobber på kryss og tvers i hele Eiendomshuset, samt med eksterne kunder i egen portefølje. En av hans ambisjoner er å få bukt med «eie-leie problematikken» gjennom KPI-management og ved å bygge tillit til tall og dimensjoner mellom byggeier og leietaker. For å understreke at han har 25 års bred erfaring fra bransjen, minner han gjerne omverdenen på at han faktisk har jobbet 2 sesonger som tømmerfløter på Glomma.
Vi opplever stor forvirring rundt EU´s Taksonomi. Hva betyr dette for eiendomsaktørene? Her kan du lese litt om hva den representerer og hvordan du kommer i gang med forberedelsene. Dette er det første av en rekke bloggartikler, som tematisk vil ta for seg de ulike delene av Taksonomien.
Hva er EU's Taksonomi ?
Ordet «taksonomi» kommer fra Gresk og betyr anvendelsen av og læren om klassifisering. Begrepet brukes i en rekke vitenskapelige fagområder (plantelære, biologi, informasjon, data mm), og er altså EU sitt valg av begrep når de nå tar et initiativ for å definere bærekraft.
Målet er;
- å gå fra «soft law» til «hard law»
- kanalisere kapital til «grønne» prosjekter og aktiviteter
- skape en ensartet definisjon av hva som er bærekraftig
- gi økt transparens og tillit til grønn finans
- hindre grønnvasking
I sum vil dette sette informasjon om bærekraft inn i en økonomisk kontekst.
For eiendomsaktørene er det særlig EU's klassifiseringssystem (taksonomi) for bærekraftige aktiviteter og EU's kommende regelverk for bærekraftrapportering (CSRD) som er mest relevant.
Taksonomien introduserer tre dimensjoner for bærekraft (ESG);
- E = Environmental = Miljø
Eksempler på relevante forhold å rapportere på er klimagassutslipp, energibruk, vann, avfallshåndtering, utslipp til vann og luft, materialvalg, gjenvinning, grønn mobilitet, samspill med omgivelsene, biologisk mangfold mm. - S = Social = Sosiale dimensjoner
Eksempler på relevante forhold er arbeidsmiljø, helse & sikkerhet (sykefravær, fraværsskadefrekvens (H1) og personskadefrekvens(H2)), mangfold (kjønnsforskjeller, balanse, lærlinger/praktikanter), diskriminering, menneskerettigheter, personvern & datasikkerhet, produktsikkerhet, trygghetstiltak, samspill med omgivelsene, boligmangfold mm. - G = Governance = Styring (ledelsessystem/virksomhetsstyring)
Eksempler på relevante forhold er forretningsetikk (transparens ift skatt og faktisk eierskap), styringssystem, korrupsjon og misligheter (opplæring og varsling), leverandørstyring, risikostyring, påvirkning på lokalsamfunn, etisk handel, etterspørre innovative løsninger, styrking av medvirkningsprosess mm.
Hvem blir omfattet av regelverket og når ?
EU's taksonomi er varslet å tre i kraft i Norge i løpet av første halvår 2022.
Først ut er iflg lovforslaget banker, forsikringsforetak og børsnoterte foretak med over 500 ansatte. Disse aktørene skal ifbm årsrapporten for år 2021 bekrefte hvorvidt deres aktiviteter er omfattet av taksonomiregelverket eller ikke.
I løpet av år 2022 vil det komme på plass et detaljert regelverk for bærekraftsrapportering (CSRD). Regelverket vil inkluderes i norsk lov, trolig gjennom Regnskapsloven, men det er ikke avklart når norske aktører vil omfattes av de nye rapporteringskravene.
Det er ventet at rapporteringskravet i EU's taksonomi vil utvides til å gjelde alle store selskap (>250 ansatte) fra 1. januar 2024, for rapportering for regnskapsåret 2023.
Man bør være oppmerksom på at Regnskapsloven og EU's taksonomi foreløpig opererer med ulike definisjoner på store og mellomstore selskaper. Dette vil forhåpentligvis bli harmonisert.
LES OGSÅ: Tester ut ny finansieringsmodell for klimavennlig energiproduksjon
Hvor starter man ?
Uansett selskap og definisjoner på bransje og størrelse, så vil man over tid enten bli direkte omfattet av EU's Taksonomi eller indirekte berørt via krav og insentiver fra banker og forsikringsselskaper.
Taksonomien koker ned til å ha kontroll på de vesentligste aspektene innenfor både E-en, S-en og G-en for egen bedrift, og ha gode sporbare data for de ulike KPI-ene som inngår.
For miljømessige forholdene (E-en) knyttet til bærekraftsrapportering kommer man ikke utenom hygiene-faktorene;
- Energi
- Vann
- Avfall
Samt beregning av samlet CO2 -avtrykk for energibruken relatert til eiendomsmassen.
Skal man etablere et mål, må man kjenne nullpunktet (base-line), og da anbefaler vi å begynne med disse 3 hygiene-faktorene.
Siden kan man etablere målbare mål og utvikle en strategi med handlingsplan som er en beskrivelse av veien fra nullpunktet til målet.
Over tid vil det være naturlig å inkludere langt flere KPI-er for både E-en og de to andre dimensjonene, men det kan man komme tilbake til når det detaljerte regelverket for bærekraftsrapportering (CSDR) er på plass og implementert i norsk lovverk.
Vi anbefaler på denne bakgrunn våre kunder å fortsatt puste med magen og forberede seg på Taksonomien ved å få på plass nevnte nullpunkt.
Grønn Byggallianse lanserer ny veileder
Grønn Byggallianse har lansert en egen veileder ««Miljørapportering for eiendomssektoren». Dette er et typiske levende dokument som hyppig vil bli oppdatert med ny kunnskap og nye avklaringer fra EU og norsk lovgivning.
Vi har hatt gleden av å bidra inn i prosessen, og synes dette er en god start for klargjøring av begreper, introduksjon av relevante KPI-ert for de miljømessige forholdene mm. Anbefales lest.
LAST NED VEILEDER HER
Trenger du rådgivning i forbindelse med bærekraftvurderinger eller sertifisering av eiendom, så ta kontakt med Malling & Co Energi og Miljø. Vi kan gi råd og veiledning i forhold til hva det grønne skiftet betyr for deg som byggeier og utvikler av eiendom. Hvilke muligheter som finnes og hvilke strategiske valg som bør tas for å være attraktiv for fremtidens leietakere.
