I tidligere innlegg om den nye energimerkeforskriften, drøftet vi regjeringens forslag til ny energimerkeordning. Den nye ordningen er nå publisert, men trer i kraft først fra 01.01.2026. Regjeringen oppsummerer de viktigste endringene:

Nylig kom initiativtakerne Grønn Byggallianse, Skift og FutureBuilt med et opprop for klimakrav i TEK. Oppropet har som hensikt å gi myndighetene et signal om at byggenæringen støtter skjerpede krav, og timingen er at Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) skal legge frem forslag til revidert TEK innen 1. mars 2025. 

Eiendomshuset Malling & Co med sine datterselskaper har signert oppropet og stiller seg bak ønsket om skjerpede klimakrav i tråd med Parisavtalen og Norges klimamål. 

Regjeringen har lagt frem et forslag til ny Energimerkeordning, som justerer hvordan levert energi til bygninger vurderes. Forslaget innebærer blant annet vektingsfaktorer for ulike energikilder og tilpasning av energikarakter-skalaen til EU-regelverket. Selv om dette er et steg i riktig retning, kritiseres ordningen for å ikke tilby tilstrekkelig teknologinøytralitet samt ikke legge til rette for utveksling av energi mellom bygg. Hvilke implikasjoner har dette for byggenæringen, og hvordan kan vi sikre en mer helhetlig tilnærming til bærekraft?

Jeg har lenge irritert meg over diverse ikke-dokumenterte påstander om merverdien av grønne bygg, uten henvisning til statistikk eller annet som underbygger disse. Indisiene er sterke; Miljøsertifiserte bærekraftige bygg har høyere leieinntekter og høyere verdi enn sammenlignbare bygg.

Etter drøye 6 år (litt over 3 perioder av 2 år) trer Stein Randby ut av styret og inntar nye roller i regi av Grønn Byggallianse. Randby går inn i valgkomiteen og samtidig blir han en del av den nyopprettede Strategisk rådgivningsgruppen (SRG) for BREEAM In-Use.

Vi har lang tradisjon for å tenke ett og ett bygg her i landet. Det har da heller ikke vært insentiver eller opplagte grunner til å tenke system og samvirke mellom bygg.
På samme vis som det nå er opplagt for de fleste, at vi ikke har tilstrekkelig med ren norsk vannkraft i all overskuelig fremtid, er vi avhengige av et samvirke mellom bygg i det fremtidige energisystemet.

Gjennom siste periode har det vært fullt fokus på klima fra Enova sin side, og støtteordningene har vært vinklet deretter. Den tradisjonelle energieffektiviseringen av eksisterende næringsbygg har fått mindre oppmerksomhet og i prinsippet liten eller ingen støtte med mindre prosjektet representerer høy grad av innovasjon eller høy risiko.

Som nevnt i tidligere artikler, har det vært mye frustrasjon i deler av bransjen relatert til annerledeslandet Norge når det kommer til synet på energifleksibilitet og bygningsoppvarming.

Bærekraft handler om å ta vare på planeten vår, menneskene som bor på den, og sikre en bærekraftig fremtid for kommende generasjoner. I dette komplekse bildet spiller bygninger og deres påvirkning på mennesker, samfunnet og miljøet en vesentlig rolle.

Hvordan kan vi sørge for at flest mulig av verdens eksisterende og fremtidige bygninger optimaliseres og oppføres i henhold til de enhver tid gjeldende bærekraftsmål? En måte er å benytte anerkjente miljøsertifiseringssystemer som for eksempel BREEAM-NOR (design- og byggefasen) eller BREEAM In-Use (driftsfasen).

Europaparlamentet vedtok nylig sin holdning til en revidert versjon av bygningsenergidirektivet. Hvis det blir vedtatt, betyr det at gårdeiere og investorer må påregne store investeringer i oppgraderinger de neste  årene.

Nåværende situasjon med drastisk økende energipriser har satt fart på arbeidet med bærekraft. Flere av de institusjonelle investorene signaliserer mandater om at alle eiendommer de kjøper må være «EU taxonomy compliant». Hva betyr dette i praksis, og hvordan oppnår man dette?

Som vi har trukket frem i flere tidligere bloggposter så er det et økende fokus på miljø og bærekraft blant leietakere og gårdeiere fra utleieprosesser. Det er i dag helt klart at sertifiseringer og fokus på bærekraft blir nødvendig for å oppnå de beste leiene og de mest attraktive leietakerne fremover. Men hvordan påvirker bærekraft investeringsbeslutningene og prisingen i eiendomstransaksjoner?

Stadig flere leietakere stiller krav til bærekraft i jakten på nye lokaler. Her forteller Håkon Tanberg og Stein Randby om hvordan Malling & Co bistår gårdeiere med bærekrafthensyn i utleieprosesser.

1. mars ble den nye manualen for BREEAM NOR (versjon 6.0) lansert! Vi retter en stor takk til alle de som har bidratt inn i prosessen. Dette er et stort og viktig løft for videreutviklingen av dette helt sentrale sertifiseringssystemet.

Vi opplever stor forvirring rundt EU´s Taksonomi. Hva betyr dette for eiendomsaktørene? Her kan du lese litt om hva den representerer og hvordan du kommer i gang med forberedelsene. Dette er det første av en rekke bloggartikler, som tematisk vil ta for seg de ulike delene av Taksonomien.

Nordea Liv Eiendom har tatt grep om eget klimaavtrykk med leasede solcellepaneler på tak – dette er bare starten.

Malling & Co har siden 2012 vært en Miljøfyrtårn-bedrift. Her forteller HMS-ansvarlig Siv Edvardsen hva det innebærer for selskapet og ansatte.

Eiendomsutvikler Eneo og selskapet Liertoppen Vest AS realiserer i disse dager sitt logistikkbygg på Liertoppen Vest, og vi i Malling & Co Energi og Miljø har fått være med på planlegging og optimalisering av bygget med klimaskall og tekniske anlegg.