Marianne har jobbet som markedssjef i Malling & Co siden 2010. Hun er glødende opptatt av merkevarebygging basert på samspillet mellom markedsføring, CRM og ny teknologi. Marianne har over 20 års erfaring med markedsføring av næringseiendom men er utdannet profesjonell dykker og er verdens første kvinnelige metningsdykker. Når hun ikke tenker på markedsføring, er hun engasjert i byutvikling, ny teknologi og kultur.
Europaparlamentet vedtok nylig sin holdning til en revidert versjon av bygningsenergidirektivet. Hvis det blir vedtatt, betyr det at gårdeiere og investorer må påregne store investeringer i oppgraderinger de neste årene.
Hva er EUs bygningsdirektiv (EPBD)?
EPBD står for Energy Performance of Buildings Directive, på norsk kalt Bygningsenergidirektivet. Målet med direktivet* er å bidra til EUs overordnede klima- og energimål, som innebærer å redusere klimagassutslipp og øke andelen fornybar energi.
Den 14. mars i år ble forslaget til en ny revidert tekst vedtatt av Europaparlamentet. Nå venter diskusjoner i EUs ministerråd, hvor det kan bli gjort justeringer, før det endelig blir vedtatt av EU.
Det reviderte direktivet har blitt omtalt som ambisiøst, og hvis det går igjennom, vil det ha store konsekvenser for investeringsnivået innen eiendomsmarkedet fremover.
*Et direktiv definerer mål som EU- og EØS-landene forplikter seg til å oppnå, men er ikke det samme som en lov, som definerer juridisk bindende regler. Det er opp til landene selv å finne ut hvordan de skal nå målene.
LES OGSÅ: Taxonomi-compliant. Hva betyr det i praksis?
Kravene: Energiklasse E på alle bygg og solceller på nybygg
Endringene som ble vedtatt i Strasbourg i mars innebærer betydelige endringer for renoveringstakten i eiendomsmarkedet fremover. Ifølge Tu.no er dette det relevante punktet i innstillingen som ble vedtatt 14. mars:
Eksisterende boligbygg må minimum oppnå energiklasse E innen 2030, og D innen 2033 - på en skala fra A til G. Sistnevnte tilsvarer de 15 prosent dårligst presterende bygningene i den nasjonale bestanden til en medlemsstat. Næringsbygg og offentlige bygninger må oppnå samme karakterer innen henholdsvis 2027 og 2030.
Her er kravene gårdeiere må forholde seg til:
- Innen 2030 skal alle nye bygninger være klimanøytrale. De skal også ha solenergi, der det er teknisk og økonomisk mulig.
- Innen 2027 skal alle næringsbygg og offentlige bygninger ha oppnådd energiklasse E, og innen 2030 skal de ha oppnådd energiklasse D (skalaen går til G).
– Dette understreker hvor viktig energiattestene blir for en bygning i årene som kommer, sier Anna Ranmarker (bildet), leder for bærekraft i forvaltning hos Malling & Co.
Hun mener at energiattesten har gått fra å være et sertifikat ingen bryr seg om til å bli et viktig verdipapir for byggene – ikke minst i forhold til EU-taksonomien, hvor energiattestene er førende for om bygget kan klassifiseres som grønt eller ikke.
LES OGSÅ: Taxonomi-compliant. Hva betyr det i praksis?
Vil kreve nasjonale støtteordninger
– Direktivet som nå diskuteres i EU kan få større konsekvenser for mange eiendomsbesittere enn taksonomien. Taksonomien stiller kun krav knyttet til rapportering og hva som kan defineres som grønt, mens dette direktivet stiller direkte krav til hva man må foreta av investeringer på bygningsmassen, sier Ranmarker.
Som medlemsland vil norske myndigheter fastlegge de tiltak de mener er nødvendige for å oppnå målene i den nasjonale renoveringsplanen – samt hvilke støtteordninger de skal innføre for å nå målene.
Solceller på nybygg
Med utgangspunkt i den overordnede ambisjonen om et klimanøytralt EU innen 2050, foreslår EU-direktivet at solceller blir et krav på nybygg, forutsatt at det er teknisk og økonomisk gjennomførbart.
– Solstrøm vil få en veldig viktig rolle i den grønne omstillingen, noe som ikke kommer overraskende på de som har fulgt litt med i nyhetsbildet det siste året. For at et bygg skal klare å oppnå energiattest A eller bli klimanøytralt må man i de fleste tilfeller prosjektere bygget med lokal fornybar energi, for eksempel solceller, sier Ranmarker.
LES OGSÅ: Én ny setning gjør det lettere å gjenbruke byggevarer
Hva bør du som gårdeier eller investor gjøre nå?
For deg som er gårdeier eller investorer vil det nye direktivet legge føringer på hvordan du bør tenke strategisk i forhold til kjøp og salg av eiendom.
– Selv om vi ikke vet når nye regler eventuelt vil tre i kraft i Norge og hvordan de vil bli implementert, bør gårdeiere følge nøye med på utviklingen og være forberedt på å ta grep. I Malling jobber vi nå med å kategorisere byggene vi forvalter etter energiattest, forteller Ranmarker.
Hun mener at man som gårdeier allerede nå bør legge en strategi for oppgradering og tilpasning av eksisterende eiendomsmasse, slik at eiendommene er rigget for det som kommer av krav.
Malling & Co. bistår dere gjerne i disse prosessene. Ta kontakt hvis du ønsker et møte for å diskutere hvilke muligheter som finnes.
VERDIEN AV ET KOMPLETT EIENDOMSHUS
Eiendomshuset Malling & Co forvalter over 2,5 millioner kvadratmeter næringsbygg på vegne av gårdeiere. Gode driftsrutiner er avgjørende for fornøyde leietakere og stabile inntekter. Her er det mange andre faktorer som spiller inn. Med ressurser innenfor alle eiendomsrelaterte fagfelt som drift, finansiell analyse, teknisk og økonomisk forvaltning, utleie, juridiske tjenester m.m. har Malling & Co et kompetansemiljø som kan behandle kompliserte saker raskt - med høy kvalitet.
BESØK OGSÅ VÅRT DIGITALE KUNNSKAPS-BIBLIOTEK
Her finner du e-bøker med tips og råd innenfor:
- Eiendomsutvikling
- Investeringer i næringseiendom
- PropTech
- Næringsmegling
- Leietakertilfredshet
- Energi- og miljø
- Valg av kontorlokaler
- Forvaltning av næringseiendom
