I Malling tror vi på å levere kvalitetsinnhold som ikke bare informerer, men også inspirerer til refleksjon og diskusjon innenfor eiendomsbransjen. Derfor benytter vi oss av erfarne eksterne journalister, i tillegg til våre interne eksperter, til å produsere informativt, engasjerende og relevant innhold for deg som er interessert i eiendom. Vårt mål er å gi deg innsikt og perspektiver som hjelper deg i dine beslutninger.
Tiden går – taksonomien består. Men ikke nok med det, den har også etablert seg som et av eiendomsbransjens viktigste verktøy for å sikre fremtidig gevinst og avkastning.
– Om man liker det eller ei, så har EUs taksonomi blitt relevant for alle som driver med næringseiendom. Taksonomien definerer ikke bare hva som er «grønt» og bærekraftig», den styrer i økende grad også tilgang på kapital med tilhørende kapitalkostnader, investeringer og attraktivitet i markedet. Slik tvinger taksonomien sakte, men sikkert eiendomsbransjen til å velge mer bærekraftige løsninger, sier Stein Randby.
Malling & Co Energi og Miljø er ute med en helt fersk e-bok, bare kort tid etter at forrige e-bok om det samme emnet kom ut.
– Næringseiendom på virkes sterkt av det europeiske regimet, også det som har med bærekraft og miljø å gjøre. Ikke bare endres EUs rammebetingelser, men nye krav og løsninger gjør det også krevende å henge med. Derfor så vi oss nødt til å komme ut med en ny bok bare noen få år etter forrige e-bok, sier Randby.
Aktuelle regulatoriske endringer
Endringene i rammebetingelsene kommer stadig raskere, og det er viktig å ha oversikt over de viktigste trendene. Advokatfirmaet Thommessen publiserte nylig en god oversikt over åtte regulatoriske trender som vil påvirke næringslivet fremover: Bærekraft og ESG i 2026: 8 regulatoriske trender som endrer rammevilkårene for næringslivet
Hvorfor er taksonomien så viktig?
Et tema som de senere årene har fått stadig mer oppmerksomhet, er EUs taksonomi. Man skal ikke ha fulgt mye med for å ha fått med seg taksonomiens og dens mange tentakler inn i det norske eiendomsmarkedet. Mange lurer likevel fortsatt på hvorfor det omtalte klassifiseringssystemet for bærekraftig finans er så viktig.
– Taksonomien er viktig fordi banker, forsikringsselskaper og investorer i økende grad bruker denne som underlag og målesnor når de vurderer lån og investeringer. Målet er at taksonomien skal tvinge markedet og kapitalen i en grønnere retning. Vi skal gå fra «brune» til «grønne» prosjekter, og andelen kapital som blir tilgjengelig for de brune prosjektene vil derfor avta over tid. Det innebærer at bygninger som klassifiseres som bærekraftige vil få fordeler som bedre lånevilkår og enklere tilgang til finansiering, sier Randby.
I tillegg har EU etablert et nytt direktiv som skal sette en ramme for fremtidig utforming og oppgradering av bygg, Energy Performance of Buildings Directive (EPBD). Målet er å redusere energibruk og klimautslipp både ved oppføring og drift av bygg. EPDB fastsetter det operative rammeverket, mens taksonomien gir finanskriteriene.
– Slik knyttes teori og finansverden opp mot reelle næringseiendommer. Norske myndigheter har ikke tatt stilling til om og når disse direktivene skal implementeres, men signalet er klar; De «bruneste» byggene skal heves, og energikarakteren blir gjenstand for vurdering av banken, sier Randby.
Eiendomsbransjen treffes bredt
For alle som driver med eiendom treffer taksonomien bredt. Det handler om både design og prosjektering av nye bygg, rehabilitering av eksisterende samt kjøp & salg, men også installasjon, vedlikehold og reparasjon av utstyr som påvirker energibruk og produksjon.
– Taksonomien er både overordnet og generell, men også svært detaljert. Den tar blant annet for seg installasjon, vedlikehold og reparasjon av både elbilladere, instrumenter for kontroll av bygningers energiutnyttelse og installasjoner for lokalt produsert fornybar energi, sier Randby.
Taksonomien er også sentral ved kjøp og salg av eiendom. Det stilles blant annet krav til at byggene må oppfylle visse standarder, for eksempel energieffektivitet og måling av energibruk.
– Byggene må oppfylle kriteriesettene for de ulike aktivitetene for at aktiviteten skal kunne definere seg som bærekraftig i henhold til taksonomien, sier Randby, som legger til:
– Det er verdt å merke seg at det er aktiviteten og ikke byggene i seg selv som er i samsvar, selv om vi ser at definisjonen av taksonomien tilpasser seg markedet.
Vil du forstå bedre hvordan taksonomien har utviklet seg til å bli et sentralt og styrende verktøy ved eiendomstransaksjoner? Les vår artikkel:: Fra symbolhandling til kritisk verktøy i eiendomstransaksjoner
Men treffes du av taksonomien?
Det har vært mye usikkerhet knyttet til hvem som egentlig treffes av taksonomien. Og for ett år siden foreslo EU-kommisjonen, gjennom den såkalte Omnibus-pakken, å endre tersklene og forenkle regelverket betydelig. Dette medfører at EUs Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) bare vil gjelde selskaper med over 1000 ansatte og enten over cirka 450 millioner kroner i omsetning eller rundt 275 millioner kroner i balansesum.
– Endringen reduserer antallet rapporteringspliktige selskaper med omtrent 80 prosent og det gis også inntil 2 års utsettelse. Vi tenker dette var en fornuftig korreksjon fra EU-landene sin side, og avventer innføringen i norsk rett. Det er først og fremst børsnoterte store foretak, banker og forsikringsselskaper som nå blir berørt, sier Randby.
Men det betyr likevel ikke at ikke også mindre selskaper påvirkes av regelverket. Effekten sildrer nemlig raskt nedover i verdikjeden. Store leietakere som må rapportere etter CSRD, trenger data fra sine utleiere. Det betyr at dersom du som gårdeier ikke kan levere på dataene leietakerne etterspør, så vil de tvinges til å finne seg andre lokaler.
– Aktører som ikke etterlever taksonomien risikerer med andre ord å bli veid, men funnet for lette, selv om de i utgangspunktet ikke omfattes av taksonomien selv, sier Randby.
Krever en helhetlig tilnærming
Mange proaktive eiendomsaktører er derfor allerede i ferd med å tilpasse seg de nye taksonomikravene, selv om de er egentlig ikke omfattes av kravene.
– Dette er slik vi ser det en svært fornuftig tilnærming til taksonomien. Ikke bare tilpasser man seg kravene som de store leietakerne må etterleve, man er også klar den dagen kravene strammes inn og man selv blir omfattet, sier Randby.
Videre er det jo slik, ifølge Randby, at siden bankene og forsikringsselskapene omfattes, så vil alle aktører med et låne- og forsikringsbehov bli berørt indirekte.
– Finansieringen har fått en helt sentral plass i all risikostyring og lønnsomheten er presset med høyt rentenivå og Yield-oppgang, sier Randby.
Hvordan man skal gripe dette an, kan være både krevende og omfattende. Men for å komme i mål, må bærekraft bli en naturlig og integrert del av selskapets virksomhetsstyring.
– Solid forankring i hele organisasjonen er en avgjørende forutsetning for å nå bærekraftsmålene og for å være i samsvar med taksonomien (taksonomi-compliant). For alle selskaper med lang horisont på egne og eiendommens vegne, er dette derfor det eneste alternativet, sier Randby.
Last ned din guide til bærekraft i næringseiendom
Ønsker du en praktisk og steg-for-steg veiledning til hvordan du kan jobbe strategisk og lønnsomt med bærekraft i næringseiendom? Last ned vår guide:
Bærekraft i næringseiendom – fra strategi til resultater.
