Jon begynte i en deltidsstilling som seniorøkonom i analyseavdelingen i januar 2024. Han fant en felles interesse for analyse med Mallings analysesjef Haakon Ødegaard etter at sistnevnte i flere år har vært gjesteforeleser i Jons kurs i næringseiendom på Norges Handelshøyskole (NHH). Jon er utdannet siviløkonom fra NHH og har en mastergrad i finans fra Handelshøyskolen BI og en mastergrad i Real Estate Management fra KTH i Sverige. Han har fullført en PhD-utdanning i finans og håper å få tid å levere avhandlingen om eiendomsfinansiering. Før Jon tok steget over i akademia, jobbet han 20 år i finans som blant annet aksjeanalytiker og kapitalforvalter. Når han ikke skriver eller forsker på finans og eiendom, eller foreleser ved Universitetet i Sørøst-Norge og Norges Handelshøyskole, spiller han tennis og drar på ski. Noe han, ifølge ham selv, er like dårlig som ivrig på.
Mens de fleste av oss har nytt de siste flotte sommerdagene av ferien, kom det nye tall fra både SSBs Arbeidskraftundersøkelse (AKU) og NAV om temperaturen i det norske arbeidsmarkedet. Der blir det stadig kjøligere – noe som kan åpne for flere rentekutt.
Flere i arbeidsstyrken, men ikke flere ansatte
Arbeidsstyrken øker, men antallet sysselsatte gjør det ikke. Dermed går ledigheten opp, ifølge SSBs Arbeidskraftundersøkelse (AKU) for juni 2025. For juni måned hoppet arbeidsledigheten (ikke sesongjustert) et helt prosentpoeng til 5.8 %. Det er den høyeste månedsmålingen som er registrert siden den begynte i 2006 og vi må tilbake til krisen på begynnelsen av 1990-tallet for å finne noe tilsvarende nivå. Og disse rekordsvake tallene ser ut til å ha gått under radaren midt i sommervarmen.
Figur 1: Kvartalsvis AKU-ledighet siden 1972, med månedsobservasjonen for juni 2025 lagt inn (egen farge). Ikke sesongjusterte tall.
Økningen var spesielt sterk i juni. Sesongjustert steg månedsledigheten i juni fra 4.6 % til 5.4 % og altså fra 4.8 % til 5.8 % ikke sesongjustert. Det er en prosentvis økning på henholdsvis 17.4 % og 20.8 %. Det er mer enn ett standardavvik fra snittet, og bare i 5 % av månedene siden 2006 har hatt større relativ oppgang. Nivået er det høyeste siden 1990-tallet (i grafen er juni-tallet er lagt inn med kvartalsvise tall fra 1972, da målingene startet).
Dette kan være tidlige signaler på et svakere arbeidsmarked, selv om månedlige tall kan svinge mye. SSB sier i en samtale at de ser nærmere på tallene og vil dele mer data, og muligens forklaringer, tirsdag 12. august når de mer detaljerte kvartalstallene offentligjøres. Da vil vi bedre kunne se om dette bare et blaff eller om det er spesielle forklaringer på hoppet.
Den glattede (trendbaserte) AKU-ledigheten økte nemlig bare fra 4.7 % til 4.8 % i juni, som ikke er sterkt avvikende fra det historiske gjennomsnittet på 3,9 % de seneste 20 årene og endringen ligger trolig innenfor normal måleusikkerhet. I en trendbasert (glattet) tidsserie tar man ut støyen i dataene, men kan også miste synet av en begynnende trend. Siden januar har AKU-ledigheten (trend) steget med 0.7 prosentpoeng. Økningen i arbeidsstyrken skyldes blant annet flere flyktninger fra Ukraina.
Figur 2: Arbeidsstyrke, antall sysselsatte (venstre akse) og antall arbeidsledige (stolper høyre akse)
Flere unge søker (deltids-) jobb
I mai og juni var det en markant økning i ledigheten blant personer under 25 år. Mange av disse søker deltidsjobb ved siden av utdanning, og flere rapporterte, ifølge SSB, om vanskeligheter med å få sommerjobb i år sammenlignet med tidligere år. Ledigheten blant de yngste økte videre til hele 15.7 % i juni (sesongjustert) – det høyeste nivået som er målt siden statistikken startet i 2006. Studentenes ønsker om deltidsjobb signaliserer i seg selv neppe noen konjunkturnedgang, men økningen i ungdomsledigheten kan likevel være en «kanarifugl i kullgruven» på at økonomien og arbeidsmarkedet kjøles kraftig ned. 
Figur 3: Antall ledige i prosent av arbeidsstyrken (15-24 år) ifølge AKU-undersøkelsen (mot snitt de seneste 20 år).
NAV-ledigheten også opp, men mye mindre
Den registrerte arbeidsledigheten hos NAV, som måler litt annen ledighet (de som allerede har hatt en jobb), viste en økning på 0.2 prosentpoeng til 2.2 % i juli. Dette er mer oppdaterte tall enn AKU-ledigheten, og anses som mer «real time» og mindre utsatt for måleproblemer. Men tallene for juli er ujusterte på grunn av omlegging av statistikken. De kan dermed ende opp høyere eller lavere så snart justeringen foretas.
Figur 4: Registrert arbeidsledighet (NAV-ledighet) per juli 2025.
Oppgangen fra 2.0 % til 2.2% de tre foregående månedene tilsier at 65 000 personer var helt ledige. I tillegg var 17 800 delvis ledige, og 9 300 personer var arbeidssøkere på tiltak. Totalt var det dermed 92 100 registrerte arbeidssøkere, noe som utgjør 3.1 % av arbeidsstyrken. På grunn av en omlegging i statistikkmetodikken er tallene ikke direkte sammenlignbare med tidligere måneder. Tallene er altså denne gangen, av tekniske årsaker, ikke sesongjusterte, noe som gjør det vanskelig å konkludere hvor betydningsfull denne oppgangen egentlig er.
Relativt mange ledige stillinger
Antallet utlyste stillinger har økt med 18 % det siste året. I juli ble det registrert 36 900 ledige stillinger, eller 2 100 per virkedag (sesongjustert). Som før er det flest ledige stillinger i helsesektoren, men nå er det også en økning i bygg og anlegg – hvor antall ledige stillinger har økt med hele 59 % sammenlignet med juli i fjor.
Figur 5: Ledige stillinger innen ulike yrkeskategorier juli 2025.
Konklusjon: Svakere arbeidsmarked peker mot raskere rentekutt
Tallene fra NAV og AKU viser samlet et litt mindre stramt arbeidsmarked i juni (AKU) og juli (NAV), med flere ledige både i absolutte tall og som andel av arbeidsstyrken. Det er riktignok fortsatt mange ledige stillinger, men tilbud og etterspørsel matcher i liten grad.
Utviklingen bekrefter vårt syn om at veksten i norsk økonomi er svak, med lav sysselsettingsvekst – spesielt i Østlandsområdet, der ledigheten øker mest. Trenden peker fortsatt mot et svakere arbeidsmarked og kan åpne for rentekutt allerede på møtet 14. august.
Ifølge markedsdata fra LSEG per tirsdag 5. august 2025, tilsier sannsynlighetsfordelingen i rentemarkedet en 23 % sjanse for et kutt på 25 basispunkter på Norges Banks rentemøte 14. august. Sannsynligheten øker til hele 72 % for at renten er kuttet til 4 % på møtet 18. september, da også Pengepolitisk rapport 3/25 blir fremlagt.
Samtidig er det andre faktorer, som inflasjonstall og geopolitisk usikkerhet, som kan påvirke Norges Banks beslutning. Effekten av de amerikanske tolltiltakene kan gjøre at sentralbankene ønsker å se an virkningene på inflasjonen før de kutter rentene.
Få et forsprang i eiendomsmarkedet
Våre markedsrapporter og løpende oppdateringer gir deg den nødvendige innsikten for å ta kloke eiendomsvalg. Vi publiserer nye rapporter to ganger i året (mai/juni og november), i tillegg til jevnlige markedsoppdateringer.
