Haakon er leder for analyse og verdivurdering i Malling & Co, og har jobbet i Malling med analyse av næringseiendom siden 2010. Han har en mastergrad innen Industriell økonomi og teknologiledelse fra NTNU i Trondheim, og har senere fullført en Executive MBA i finans ved NHH
Det har vært skrevet mye om 350-kronersgrensen for toll- og momsfri utenlandshandel, og tirsdag 20. november ble det kjent at KrF fikk trumfet gjennom å fjerne denne fra 1. januar 2020. Det er isolert sett godt nytt for norsk detaljhandel, som har hatt dette som «kampsak nummer 1» i en lengre periode. Bransjeorganisasjonen Virke ser ut til å være fornøyd, selv om de antyder at det er litt lenge å vente til 2020. Men, enn så lenge er det ingen som faktisk vet hvilket system som vil gjelde fra januar 2020.
Redningen for fysisk detaljhandel?
Det store spørsmålet er om denne endringen blir redningen for fysisk detaljhandel i Norge, som åpenbart sliter om dagen. Gårdeiere som leier ut til detaljhandel er i stor grad eksponert mot detaljhandelsmarkedet. Når det går dårlig med fysisk detaljhandel, så vil gårdeierne måtte forvente å se lavere leier over tid, og derav lavere eiendomsverdier. I følge Virke utgjorde Nordmenns netthandel fra utlandet ca. 22 milliarder kroner i 2017, hvorav drøye 18 milliarder var under 350-kronersgrensen. Med andre ord utgjør dette en betydelig del av detaljomsetningen i Norge, ca. 3 400 kr per innbygger, eller snaue 4 % av detaljhandel totalt innenfor landets grenser.
Forenklet fortolling øker totalprisen for forbruker dramatisk
Spørsmålet er selvsagt hvordan disse tallene er beregnet. For alle som har kjøpt varer fra Alibaba eller Wish vet at 350-kronersgrensen kan måles opp mot produkter som koster betydelig mer i Norge. I enkelte tilfeller kan man få varer under grensen som hadde kostet 10 ganger så mye om man skulle kjøpt disse i Norge. Dette er produkter som antagelig også har svært hyggelige marginer for mange detaljhandelsaktører.
Et typisk eksempel er telefondeksler som gjerne koster noen hundrelapper over disk her i Norge, men bare 10-20 kroner fra Kina inkludert frakt. Det sier seg selv at moms på et slikt beløp er ubetydelig, og ikke nok til å endre kjøpelysten i utenlandske nettbutikken. Det som derimot svir på en artikkel til 20 kroner fra Kina, er gebyret for forenklet fortolling som Posten for tiden tar 158 kroner for på pakker over 350 kroner. Dersom dette innføres på alle pakker vil man kanskje heller handle et deksel til 199 kr i butikken, alternativt bestille fra en norsk nettbutikk. Ved sistnevnte alternativ vil man måtte betale norske fraktkostnader som er betydelig dyrere enn det man betaler for frakten på småpakkene fra Kina (som for tiden er 0 kroner fra Kinas grense i henhold til Universal Postal Union fra 1874).
Vi tror det blir en vridning av forbruket mot fysisk handel, men at forbruket reduseres
Uansett hva forbrukerne velger å gjøre vil netthandel under 350 kroner fra utlandet bli betydelig dyrere enn det er i dag, og forbrukerne vil bli vesentlig mer motivert til å handle småting i den norske fysiske butikken. Ettersom Kina-varer har vært svært rimelige med subsidiert/gratis frakt, vil potensielt endringene bli betydelige. Forbrukerne vil møte høyere transaksjonskostnader på nett, og resultatet er at distributører og detaljhandelsaktører kan øke sine marginer, marginer som potensielt vil kunne betale høyere leier hos gårdeier av butikklokaler eller logistikkeiendommer. Vi tror det blir større insentiver for forbrukerne til å igjen kjøpe småartikler i butikken, fordi prisforskjellen blir visket vekk og det tross alt er en fordel å få produktet umiddelbart. Selv går jeg forbi mange hyller i butikker fordi jeg vet at produktene kan kjøpes på Aliexpress til en tiendedel av prisen. Det blir det nok slutt på. Spørsmålet er om jeg faktisk vil kjøpe like mye ting, og det er lite sannsynlig. Men, det er selvsagt lite sannsynlig at forbrukerne vil opprettholde sitt forbruk når prisene øker dramatisk. Det er nok mer realistisk at forbrukerne vil redusere sitt forbruk på nett og antageligvis vri forbruket mot mer handel i fysiske butikker, på utenlandsreiser eller på andre ting enn varer og produkter.
De generelle trendene innen detaljhandel viktigere enn 350-kronersgrensen
Så er spørsmålet hvordan dette slår ut for gårdeiere som leier ut til detaljhandelsaktører. De drøye 18 milliardene med varer og produkter som kjøpes fra utlandet under 350-kronersgrensen vil nok reduseres og fordeles mellom flere salgskanaler. La oss for enkelhets skyld anta at så mye som 15 milliarder av dette kanaliseres til fysisk butikkhandel i Norge. Dette vil utgjøre en økning i norske fysiske butikkers omsetning på ca. 3 %. Med denne økningen snakker vi om en leievekst på halvannet års KPI-vekst, gitt Norges Banks inflasjonsmål på 2 %. Dette vil innebære et betydelig løft. Men selv om de fleste leietakere betaler omsetningsbasert leie, er det kun få som når over den satte minimumsleien. Dersom det fortsatt er et stykke opp til å få effekt av omsetningsleien, så vil ikke omsetningen slå ut direkte i økt leie, og leieveksten uteblir. Om noe kan kanskje de satte minimumsnivåene holdes oppe noe lengre. Videre er det svært usikkert hvordan fjerning av 350-kronersregelen vil påvirke forbruket, og antageligvis er nok 15 milliarder økning i fysiske butikker i høyeste laget. Konklusjonen er altså at effekten trolig blir mindre, og at dette ikke vil være nok til å «redde» fysisk handel i Norge. Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika har uttalt at vi ikke lenger er opptatt av hva vi har, men heller hva vi gjør. Denne trenden er nok mye tøffere for detaljhandelen enn 350-kronersgrensen alene.
Analyseteamet i Malling utgir halvårlige markedsrapporter som er en regelmessig oppdatering på utviklingen i markedet for næringseiendom i Stor-Oslo, Drammen og Stavangerregionen. I tillegg til den seneste markedsutviklingen, kommenteres forventet utvikling i markedet for det kommende halvåret.
Ønsker du å motta vår markedsrapport så register deg via denne linken.
