RSS header - this is hidden

Bane NOR inn i Telegrafen

Skrevet av Marianne Johannessen Dato: 07.mar.2019

Når den ærverdige telegrafbygningen i Kongens gate 21 i Oslo ny-åpner i 2020, står en av Bane NORs divisjoner klare til å flytte inn med 200 medarbeidere.

Bygningen, som opprinnelig ble bygd i 1924, huset Telegrafvesenet, og var viktig for både privat og offentlig kommunikasjon. Når Bane NOR inntar kontorene i 2020, er det kommunikasjon via norske jernbanelinjer som er fokus i lokalene.

De har tegnet en langsiktig leiekontrakt, og sjef for forvaltning hos byggets hovedeier, Tristan Capital Partners, Jean-Philippe Blangy, mener dette slutter en historisk ring.

Jean-Philippe Blangy er forvaltningssjef i Tristan
Sjef for forvaltning hos Tristan Capital Partners, Jean-Philippe Blangy.

– Det er en ekstra stor glede for oss å ønske Bane NOR velkommen til Telegrafen. Deres historikk går faktisk lenger tilbake enn bygget selv, og de jobber med samfunnskritisk infrastruktur, slik Telegrafvesenet gjorde, sier Blangy og legger til:

– Bane NOR vil tilføre bygget et fremoverlent og innovativt miljø, og det at vi kunne tilfredsstille deres krav til nye kontorer er en stor fjær i hatten for arbeidet vi legger ned i Telegrafen.

 

Bygget er snart fullt

Bane NOR, som har ansvaret for norsk jernbaneinfrastruktur, vil overta ca. 4400 kvadratmeter kontorlokaler i 5. og 6. etasje. Fra før er det allerede klart at fire kreative selskaper i byrånettverket Ahead Group Norway og arkitektkontoret Nordic – Office of Architecture skal inn i bygget.

Malling & Co Næringsmegling er utleiemegler for Telegrafen og har bistått i prosessen med Bane NOR og de øvrige leiekontraktene.

– Vi gikk i gang med et storstilt og ambisiøst rehabiliteringsprosjekt i Telegrafen før noen avtaler med leietakere var signert. Med Bane NOR på plass har vi nå allerede leid ut rundt 80 prosent av byggets kontorarealer, sier Blangy.

Høye krav

Randi-Folke-Olsen_foto-Miguel-Carazo_web
Kommunikasjonssjef Kunde og Trafikk i Bane NOR, Randi Folke-Olsen. Foto: Miguel Carazo

Det var stor begeistring og god stemning da vi kunngjorde internt hvor vi skal flytte, forteller kommunikasjonssjef Kunde og Trafikk i Bane NOR, Randi Folke-Olsen. – Nå ser vi frem til en ny hverdag i unike lokaler i Oslo sentrum.  

– Vi hadde veldig spesifikke ønsker og store forventninger til nye lokaler. For oss var det viktig at lokalene ligger sentralt, og tilfredsstiller våre tekniske og estetiske krav. Telegrafen er et helt spesielt bygg som møtte alle disse kriteriene, og vi er sikre på at dette blir et godt sted å jobbe for våre medarbeidere, forteller hun.

Bane NOR engasjerte sitt eget eiendomsselskap, Bane NOR Eiendom, i søket etter nye lokaler.

Alexander-Ellingsve-Foto-Terje-Borud_web_700px
Alexander Ellingsve i
Bane NOR Eiendom. 
Foto: Terje Borud.

– Det har vært både spennende og krevende å lede denne jobben for Bane NOR, forteller Aleksander Ellingsve i Bane NOR Eiendom.

– Det skilte seg raskt ut noen få alternativer i Oslo sentrum. Dette bygget oser av kvalitet og historie – et flott bygg som de ansatte kan være stolte av og glede seg til å gå på jobb i, mener han.

Da Telegrafbygningen offisielt åpnet i 1924 hadde det kostet 13 millioner kroner og var datidens mest påkostede kontorbygning i Norge. Det var også landets tredje største bygning, og huset forløperen til Telenor, Televerket, frem til 1962. I 2016 ble bygget solgt fra Telenor til eiendomsfondet EPISO 4, som forvaltes av Tristan Capital Partners, og eiendomsfamiliene Malling og Vedal. De er svært opptatt av å bevare byggets historiske kvaliteter, samtidig som det skal bli et av de flotteste kontorbyggene i Oslo sentrum.

Fakta om Telegrafen

  • Telegrafbygningen med adresse Kongens gate 21, i Kvadraturen i Oslo, er et historisk bygg som gjennomgår en totalrehabilitering med planlagt ferdigstillelse i 2020.
  • Bygget sto ferdig oppført i 1924 og er tegnet av Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson – to av Norges mest anerkjente arkitekter som blant annet har tegnet Oslo Rådhus.
  • Bygget var Norges dyreste bygg da det sto ferdig i 1924, og hadde da kostet 13 millioner kroner. Noe som tilsvarer om lag 350 millioner norske kroner i dag. Telegrafbygningen var da også Norges tredje største bygg.
  • «Utvilsomt en av Kristianias vakreste bygninger», skrev Morgenbladet da bygget først sto ferdig.
  • Bygget huset forløperen til Telenor, Telegrafvesenet, frem til 1962. Da arbeidet omtrent 1000 mennesker i bygget, og på et tidspunkt gikk alle telefonsamtaler i Norge via Telegrafbygningen.
  • I 2016 solgte Telenor bygget til Episo 4, et fond forvaltet av Tristan Capital Partners, og eiendomsfamiliene Malling og Vedal.
  • Bygget døpes nå om til Telegrafen.
  • Telegrafen vil bestå av kontorlokaler, og nye arealer på gateplan til butikker, restauranter og caféer, i umiddelbar nærhet til alle offentlige kommunikasjonstilbud som trikk, buss, t-bane og tog.
  • Bygget måler 25.449 kvadratmeter fordelt over åtte etasjer i høyden og fire underetasjer.
  • Fire kreative selskaper i Ahead Group Norway AS, arkitektfirmaet Nordic – Office of Architecture og BaneNor har signert leiekontrakter i bygget.
  • Bygget eies av Episo 4, et fond forvaltet av Tristan Capital Partners, Malling Eiendom AS og Vedal Investor AS.
  • Bygget var oppført i nybarokk stil. Eierne har et stort fokus på å bevare byggets mange historiske kvaliteter samtidig som bygget moderniseres for fremtidens arbeidsformer.
  • KIMA Arkitektur tegner den nye Telegrafen.
  • Vedal Utvikling og Vedal Entreprenør er ansvarlig utvikling og gjennomføring av prosjektet.

 

Klikk her for ytterligere informasjon om bygget

Kategori: Nyheter og presseklipp, Eiendomsutvikling

SKREVET AV


Marianne Johannessen

Marianne har jobbet som markedssjef i Malling & Co siden 2010. Hun er glødende opptatt av merkevarebygging basert på samspillet mellom markedsføring, CRM og ny teknologi. Marianne har over 15 års erfaring med markedsføring av næringseiendom men er utdannet profesjonell dykker og er verdens første kvinnelige metningsdykker. Når hun ikke tenker på markedsføring, er hun engasjert i byutvikling, ny teknologi og kultur.