Proptech-piloter: En eiendomsteknologs bekjennelser

Det finnes en fascinerende type person i proptech-verdenen – «sensor-selgerne». De dukker opp med bredt smil og gullkantede løfter om en dings som gjør alt. Den måler CO₂, lys, bevegelse, og kanskje til og med dagens aksjekurser. «Denne sensoren», sier de, «vil revolusjonere bygget ditt!» Og prisen? Nesten gratis – du binder deg bare i 10 år.

Som ihugget teknologientusiast på entreprenørsiden har jeg lært én ting: Når noe høres for godt ut til å være sant, er det ofte det. Så hvorfor ender mange pilotprosjekter med teknologi som ikke lever opp til forventningene?

Byggautomasjon og teknologi: Sensorene er der allerede

Det kan dessverre virke som om de overentusiastiske selgerne med napolitansk selvtillit kanskje ikke var ute på en byggeplass på OD-dagen. Dette sier jeg fordi det virker som om de ikke er klar over at ni av ti bygg allerede har de nødvendige «dingsene» på plass, riktignok ofte med et uforløst potensial som kunne blitt realisert i kombinasjon med et godt styringssystem. Dingsene er ofte integrert i byggets tekniske infrastruktur, og har allerede jobbet med å regulere, rapportere og optimalisere varmesentraler og ventilasjon i flere tiår. Om de fungerer optimalt, det er en annen artikkel. 

Men selv om man kanskje skulket OD dagen og dingsene allerede finnes, er de nye dingse-leverandørene som regel flinkere til å fremstille dataen og teknologien på en forståelig måte. Grensesnittet – eller dashbordet, som det heter på fagspråket – er både sexy og brukervennlig, til motsetning av hva landets mange tradisjonelle leverandører har levert siden hullkortets storhetstid. 

Utfordringen, som tidligere nevnt, er at vi allerede har en sånn dings. Vi har tilgang til data og logghistorikk som strekker seg flere år tilbake. Er det da nødvendig å installere enda en dings som forteller oss at luften er dårlig? Enda en sensor som påpeker at det er kaldt? Eller er det vi egentlig trenger et system som kan hjelpe oss å utnytte informasjonen vi allerede har? Et system som kan ta det vi har og i tillegg åpne opp for å supplere med nye dingser der den gamle dingsen ikke lenger leverer som forventet? 

Vi opplever dessverre en mangel på denne typen grunnkunnskap, og mener dette er en fallgruve både for dem som kjøper inn teknologi, og for dem som selger den. Konfrontert med reelle problemstillinger og fakta kan det oppleves som et hardt slag i ansiktet når man føler man står der med gullbilletten til entrepriseverdenen i hånden. 

Spørsmålet vi alle bør stille oss når vi står ovenfor en utfordring der teknologi kan være nøkkelen, er altså ikke: “Hva kan denne teknologien gjøre for meg?” Vi bør heller avdekke hvilke utfordringer vi står ovenfor, før vi vurderer hvilken teknologi som kan løse dem. 

Les også; Slik forvandlet Økern Portal kompleks teknologi til økt verdi med digital forvaltning

Sensorinflasjon: Riktig sensor på feil plass

Mange teknologiske løsninger som leveres i dag har innebygget sensorikk som standard. Men har det gått litt inflasjon i dette med sensorer? Produktene har blitt dyrere og mer kompliserte, både i innkjøp, installasjon og drift og vil skape uklare grensesnitt mellom leverandører. Hvem er det som har ansvaret når ting ikke fungerer lenger? Vet vi som kunde hvem vi skal ringe når lyset slukker? 

La oss ta et eksempel: I dag kan man kjøpe taklamper med sensorer som detekterer bevegelse, måler lysstyrken, temperatur og til og med CO₂-nivået i rommet. Bevegelsessensoren kan slå på lyset automatisk når noen kommer inn i rommet, og lysstyrkemåleren kan justere lysnivået i kombinasjon med dagslys. Men er det riktig å ha en ekstra CO₂-sensor i en lampe i taket når vi allerede har en sensor på veggen? 

Det mest bærekraftige vi kan gjøre er ikke at hver av oss leverer hver vår dings, men at vi koordinerer oss slik at alt vi trenger er én, på riktig sted og for riktig formål.

Når vi piloterer ny teknologi, vurderer vi også hvilke produkter det er hensiktsmessig å utstyre med ulike typer sensorer, og hvordan grensesnittet bør være mellom de ulike leverandørene i et prosjekt eller en leveranse. Skal for eksempel sensoren i lampen styre ventilasjonsanlegget? Må vi avklare hvem vi kontakter når luftkvaliteten blir dårlig – er det ventilasjonsleverandøren eller lampeleverandøren? 

Eksempelet viser hvor komplekst det kan bli, og understreker hvor viktig det er å forstå bygget og dets faktiske behov.

Pilotering av teknologi: Forventningsstyring er viktig!

Å teste ut ny teknologi kan være spennende. Når vi identifiserer et reelt behov som er viktig å løse, er det naturlig å starte en pilot. Men la oss være ærlige – innovasjon er sjelden noe man bare kan «bestille på fastpris». Likevel virker det som om noen forventer at leverandører skal forplikte seg til å levere noe de aldri har laget før, til en pris som ingen egentlig vet hva skal være. 

I innovasjons- og pilotprosjekter er det derfor viktig å styre forventningene godt. Teknologien kan løse utfordringen, men den kan også avsløre behov vi ikke engang visste vi hadde. Det er en del av sjarmen – og risikoen. For å lykkes kreves en solid prosjektrigg og prosjektledelse som forstår de teknologiske mulighetene og utfordringene. Ved jevnlig oppfølging av leverandør, kunde og prosjektet kan man identifisere kritiske feil eller svakheter tidlig og rette fokus dit det trengs.

For prosjekter som disse er fleksibilitet nøkkelen. Å prøve å presse pilotering inn i en fastprismodell er som å prøve å få en firkantet kloss gjennom et rundt hull – det blir fort upraktisk. Innovasjon krever at både leverandør og kunde er åpne for å lære underveis, justere kursen og samarbeide om å optimalisere løsningen.

Ved å sette felles mål og avsette tid til evaluering og justering, både underveis og etter prosjektet, sikrer man at piloten lever videre etter at den siste dingsen er installert. Kunden får en løsning som faktisk funker, og leverandøren får testet og videreutviklet produktet sitt – samtidig som de bygger en langsiktig relasjon. Det er tross alt dette som gjør innovasjon verdifullt, både for kundene og for bransjen som helhet.

Les også; Pilotering av proptech: Våre viktigste erfaringer og lærdommer

Praktiske råd: Slik unngår du å kjøpe unødvendig teknologi

Før du går til innkjøp av ny teknologi eller starter et pilotprosjekt, anbefaler vi å vurdere følgende punkter:

1. Undersøk hva du allerede har
   Start med en grundig kartlegging av bygget. Finn ut om det allerede finnes sensorer eller systemer som kan dekke behovene helt eller delvis.

2. Definer det reelle behovet
   Gjennomfør en behovsanalyse: Hva er de konkrete utfordringene bygget står overfor? Hvilken teknologi er best egnet til å løse disse?

3. Still de rette spørsmålene om drift og installasjon

   1. Hvordan skal teknologien installeres og integreres med eksisterende systemer?

   2. Hvem har ansvar for vedlikehold og oppfølging?

   3. Hva er oppetiden på systemet?

   4. Hvor lagres dataen, og hvem eier den?

4. Be om dokumentasjon og referanser
   Dersom teknologien allerede er testet i andre prosjekter, be om rapporter, dokumentasjon og erfaringer fra tidligere brukere.

5. Tenk langsiktig og vurder skalerbarhet
   Velg løsninger som kan oppdateres og tilpasses fremtidige behov, slik at du slipper å investere i nye systemer igjen om kort tid.

6. Planlegg for det uforutsette
   Hva skjer hvis prosjektet ikke oppnår målene? Avklar følgende:

   1. Kan avtalen termineres?

   2. Hvem eier produktet?

   3. Hvem dekker eventuelle kostnader ved avvikling?

       

Uhildede råd

Som rådgiver innen eiendomsteknologi i Malling, synes jeg selv at jeg har verdens mest givende og spennende jobb. Tenk å få være med på å skape fremtidens arbeidsplasser gjennom å gi uhildede, objektive råd om teknologi – vi selger ikke spesifikke produkter – vårt mål er ene og alene å finne den riktige løsningen for gårdeiere. 

Vil du lære mer om strategisk tilnærming til eiendomsteknologi og digitalisering? I vår ferske e-bok, hvor jeg er medforfatter, deler vi suksesshistorier og gir praktiske råd for å jobbe smartere med eiendomsteknologi.

Lykke til med piloteringen!

Teknologi som skaper verdi

Vår teknologiavdeling er din strategiske sparringspartner for fremtidsrettede og effektive teknologivalg. Med innsikt fra Norges største eiendomsportefølje og omfattende erfaring fra et bredt spekter av prosjekter, hjelper vi kunder med å navigere i en verden av rask teknologisk utvikling. Vi leverer objektive vurderinger og uavhengige råd som sikrer at du tar valg som skaper reell verdi, uten å være bundet til spesifikke proptech-produkter.

Enten du trenger anbefalinger, handlingsplaner eller et helhetlig teknologistrategi, står vi klare til å hjelpe deg med løsninger som fungerer i dag – og for morgendagen.