Det mest bærekraftige man kan gjøre er å optimalisere det man allerede har

Reduksjon av utslipp fra eiendomsbransjen er avgjørende for å nå målet om netto null-utslipp innen 2050. Ifølge en undersøkelse fra Deloitte forårsakes så mye som 40 prosent av globale karbon-utslipp av eiendomsbransjen.

Den samme undersøkelsen anslår at 85 prosent av bygningene i 2050 allerede er oppført, og at 185 millioner bygninger over hele Europa må rehabiliteres om målet om null-utslipp innen 2050 skal være innen rekkevidde.

– Bærekraft har blitt et komplekst og omfattende fagfelt. Før var bærekraft det samme som energiforbruk. Nå er energi bare én av ni dimensjoner man vekter i moderne bærekraftssertifiseringer, og det er bare på dimensjonen «miljø». Økonomisk og sosial bærekraft kommer i tillegg, forteller leder av energi- og miljøavdelingen hos Malling & Co, Stein Randby.

Dette er de ni bærekraftsfaktorene:

• Helse og innemiljø
• Ledelse
• Transport
• Energi
• Arealbruk og økologi
• Materialer
• Avfall
• Vann
• Forurensning
  
  

Pisk og gulrot

Han sier bærekraftsarbeid er delvis drevet av «pisk», men at det kommer stadig flere «gulrøtter»; incentiver for å velge grønt og bærekraftig.

­– Vi har energimerkeordningen, som er en lovpålagt forskrift for alle bygg over 1000 kvadratmeter, i tillegg til tekniske forskrifter som sier noe om verdier som påvirker energibruken til bygget. Det er «pisken», minstekravene for bærekraft. Det som jager saueflokken fremover, sier Randby.

– I tillegg finnes det en rekke frivillig sertifiseringsordninger for de som ønsker å bruke bærekraft som et fortrinn. Det er «gulrota».

Svanemerket er en godt kjent frivillig miljøsertifisering innenfor produktsegmentet. BREEAM NOR er en tilsvarende sertifisering innenfor næringseiendom og boligbygg som har fått godt fotfeste i senere år. Den tar for seg graden av bærekraft i nybygg og vesentlige rehabiliteringer med fokus på design- og byggefasen.

I tillegg finnes det sertifiseringer som sier hvordan et eksisterende bygg presterer i driftsfasen; BREEAM In-Use. Sertifiseringen må fornyes hvert tredje år, og man kan både miste og få nye poeng på skalaen, noe som gir utslag for oppnådd karakter.

– BREEAM In-Use er et system for å sørge for kontinuerlig forbedring hos de som ønsker å være bærekraftige over tid også i driftsfasen, sier Randby.

En slags hybrid av «gulrot» og «pisk» er EUs Taksonomi. Det er et sett med rapporteringskrav foretak som er underlagt Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Dette er et sett med krav som definerer hva som faktisk er bærekraftig for å unngå grønnvasking. En av fordelene med å oppfylle kravene og bli taksonomi-compliant er at man får gunstigere finansiering fra bankene.

Les også: Hva betyr det i praksis å være taksonomi-compliant?

– Det er frivillig å være grønn, men man må oppfylle noen krav hvis man først skal definere deler av selskapets verdikjede som bærekraftig. EUs taksonomi skiller grønt fra grått, sier Randby.

Finn muligheter

Energi og miljø er en integrert del av tjenestetilbudet til Malling & Co. Vi har spesialister innen alle fagdisipliner innen næringseiendom og kan raskt sette sammen tverrfaglige team for å håndtere komplekse oppdrag. Blant disse er å hjelpe kunder å bli mer bærekraftige.

Å definere en eiendom som bærekraftig i dag innebærer at det må score innenfor en rekke punkter, både sosialt og økonomisk i tillegg til miljømessig.

Les også: Den grønne verdipremien

– I dag handler bærekraft om en helhetlig tilnærming. For området som helhet, men også for byggene i design- og byggefasen, samt driftsfasen, forteller Randby.

Om man vil bli mer bærekraftig, bør man begynne å se på hvilke muligheter man har i eksisterende portefølje. Det er viktig å skille ut vesentlige emner man faktisk kan gjøre noe med og har påvirkning på. For eksempel er transport en stor del av det totale avtrykket innen lager- og logistikk. Elektrifisering av kjøretøy vil ha mye å si for å redusere avtrykket, men det er ikke sikkert det er nok.

– Det er ikke sikkert det er lett å score høyt på tilgang på kollektivtransport for de ansatte der logistikkbyggene ofte er plassert. Derfor er det viktig å også ha fokus på andre områder som for eksempel energieffektive logistikkbygg, gjerne med lokal solstrømsproduksjon.

Definer nullpunkt først

En utfordring for mange er at når bærekraftsfeltet har blitt så komplisert, vet ikke gårdeiere og leietagere hva de reelt sett har en påvirkning på. Hvilke muligheter finnes, og i hvilken ende skal man begynne? Et nyttig verktøy er Kyoto-pyramiden, som viser energibesparende tiltak rangert etter hvilken rekkefølge de bør prioriteres.

Den opprinnelige pyramiden mangler imidlertid to trinn ifølge Randby.

– Det første steget man bør ta er å definere et nullpunkt. Hvor er man i dag, hvilke grep kan man ta for mer effektiv bruk av eksisterende klimaskall og byggets tekniske anlegg?

Deretter finnes det en rekke tiltak man kan sette i verk, avhengig av om man er i en bygg- eller driftsfase; eksempelvis miljøsertifisering av organisasjonen, utnytt takflatene til solstrømproduksjon, eller kompetansekartlegging.

Les også: Leietakere stiller krav til bærekraft

– Bærekraft er den viktigste driveren innen alle bransjer, bortsett fra næringseiendom. Gårdeiere og leietakere er mer opptatt av driftskostnader og plassering enn om byggene er bærekraftige. Jeg tror imidlertid det bare er et spørsmål om tid før det blir et konkurransefortrinn også innenfor vår bransje, sier Randby.

– Bygg har blitt så kompliserte at man trenger god støtte i form av bygningsautomasjon og lignende. Man kan ikke ha hvem som helst til å drifte dem. Det er ingen skam å be om hjelp.

BESØK VÅRT DIGITALE KUNNSKAPS-BIBLIOTEK

Her finner du e-bøker med tips og råd innenfor:

• Eiendomsutvikling
• Investeringer i næringseiendom
• PropTech
• Næringsmegling
• Leietakertilfredshet
• Energi- og miljø
• Valg av kontorlokaler
• Forvaltning av næringseiendom