Dette må du vite om yield
Mads etablerte Malling & Co Property Partners i 2013 sammen med Eiendomshuset Malling & Co. Selskapet fokuserer på syndikering av eiendomsprosjekter, kjøpsrådgivning, asset management og kapitalforvaltning. Mads har lang erfaring med tilrettelegging av direkteinvesteringer i næringseiendom og har tidligere drevet med hedgefond som leder av selskapet Key Asset Management AS. Mads brenner for å levere våre investorer førsteklasses risikojustert avkastning.
Et av de mest sentrale begrepene innenfor eiendomsinvesteringer er yield. Her forklarer vi styrker og svakheter ved beregningsmetoden, og viser hvordan man regner ut netto yield.
InnholD:
- Hva er yield?
- Hvordan beregne netto yield
- 3 elementer som kan styre yielden
- Vår e-bok om eiendomsinvesteringer
HVA ER YIELD?
Det er ikke alltid like klart hva som egentlig menes med yield, og det finnes flere ulike varianter av definisjonen. I eiendomsbransjen bruker man begrepet som en betegnelse på forholdet mellom netto leieinntekter og eiendomsverdien (netto leieinntekt dividert på eiendomsverdi). Dette er en tommelfingerregel som gir et øyeblikksbilde av direkteavkastningen til en eiendom på en enkel måte.
Yield er enkelt forklart et øyeblikksbilde av avkastningen fra leieinntektene på en eiendom. Det mest brukte yield-begrepet innenfor eiendomsbransjen er netto yield som er et uttrykk for direkteavkastningen fra netto leieinntekter, altså leieinntekter fratrukket eierkostnader.
Hvordan beregne NETTO yield?
For å beregne netto yield tar man eiendommens leieinntekter, trekker fra årlige eierkostnader og deler på eiendommens verdi. Med andre ord viser yielden hvor stor prosentvis andel av eiendomsinvesteringen du «får tilbake» i form av netto leieinntekter årlig.
Yield-begrepet benyttes ofte som et uttrykk for prisingen av en eiendom (netto leieinntekter delt på yield = pris), og må sees i sammenheng med risikoen man vurderer at investeringen innebærer. Yield begrepet gjør det enkelt å sammenligne prisen på en eiendom med andre eiendommer i samme risikogruppe.
Netto yield i eksempelet er 4,00% som betyr at eiendommen genererer en årlig direkteavkastning til eierne på 4,00%. Som eksempelet viser er yield-regnestykket enkelt og effektivt, og det er et nyttig tall som kan benyttes for å sammenligne ulike eiendomsinvesteringer. Det er dog viktig å merke seg at nøkkeltallet viser en forenklet virkelighet, og dersom man skal foreta en eiendomsinvestering må man se mer detaljert på forventede inntekter og kostnader på eiendommen.
Her er et konkret eksempel:
Leieinntekt: 5 mill. - driftskostnad: 1 mill. = 4 millioner. 4 mill. / eiendommens verdi: 100 mill. = 0,04*100 = 4 prosent Netto-yielden for dette |
Forenklende forutsetninger ved beregning av yield:
- Det tas ikke hensyn til skatt.
- Inntjeningen (leieinntektene) er evigvarende og endres ikke.
- Risikogrunnlaget for eiendommen er statisk.
- Det tas forbehold om at eiendommen erverves ubelånt, altså kjøpes med kun egenkapital.
Det er også verdt å nevne diskusjonen rundt driftskostnader (eierkostnader), og hva disse inkluderer. I denne sammenheng ser vi kun på normale driftskostnader som ikke inkluderer investors forvaltningskostnader, ettersom disse vil kunne variere fra gårdeier til gårdeier. Kostnader til investeringer og oppgraderinger, altså ekstraordinære kostnader, ekskluderes også fra regnestykket.
Yielden er i utgangspunktet styrt av 3 elementer:
1) Subsituttprinsippet - "cost of capital"
For næringseiendom vil alternative aktivaklasser, altså substitutter, som obligasjoner, aksjer og andre investeringsinstrumenter, ha direkte innvirkning på hvor mye investorene er villige til å betale for kontantstrømmen til en eiendom. Avkastningskravet, og dermed yielden, som kreves av investorer vil naturlig nok påvirkes av hva de alternativt kan investere kapitalen i.
I videoen nedenfor forklarer Anders Berggren noen av årsakene til at stadig flere investerer i næringseiendom.
2) Forventning til vekst
Prising av en eiendom henger sammen med investorenes forventninger til vekst eller fall i fremtidige leieinntekter. Dersom en investor forventer økte leieinntekter, vil betalingsvilligheten øke som følge av forventninger til økt leie fra eiendommen. Samme type vurdering kan også legges til grunn i vurdering av utviklingseiendom hvor leieinntektene kan være svært lave på investeringstidspunktet. I slike tilfeller kan det være fornuftig å beregne en såkalt «markedsyield», altså hva yielden justert til markedsleie for eiendommen vil være. Beregningen er akkurat den samme som i netto yield begrepet, men man legger den fremtidige markedsleien til grunn for leieinntektene fremfor dagens leieinntekter.
3) Risiko
Risiko vil påvirke enhver finansiell plassering og er en viktig del av en investeringsanalyse. I et velfungerende marked vil en investor være villig til å betale mer for mindre risikable investeringer, med andre ord vil yielden være lavere for en eiendom som vurderes å ha lav risiko sammenlignet med en eiendom som vurderes å ha høy risiko.
Gratis e-bok om eiendomsinvesteringer
Eiendomshuset Malling & Co har laget et veiledningsdokument som omhandler investeringer innen næringseiendom. Veilederen forklarer sentrale elementer på en håndterlig måte, og vil gi deg grunnkunnskaper og tips for investeringer innen næringseiendom.
E-boken vil gi deg innsikt i blant annet:
- Næringseiendom som aktivaklasse
- Fordeler og risikoer ved å investere i næringseiendom
- Ulike finansieringsalternativer
Motta rapporter og informasjon direkte i din e-post
Siste artikler
ARKIV
- november 2024 (1)
- oktober 2024 (7)
- september 2024 (5)
- august 2024 (3)
- juli 2024 (3)
- juni 2024 (3)
- mai 2024 (4)
- april 2024 (4)
- mars 2024 (5)
- februar 2024 (5)
- januar 2024 (6)
- desember 2023 (3)
- november 2023 (7)
- oktober 2023 (5)
- september 2023 (1)
- august 2023 (4)
- juli 2023 (5)
- juni 2023 (4)
- mai 2023 (5)
- april 2023 (3)
- mars 2023 (3)
- februar 2023 (3)
- januar 2023 (5)
- desember 2022 (2)
- november 2022 (3)
- oktober 2022 (11)
- september 2022 (2)
- august 2022 (5)
- juli 2022 (4)
- juni 2022 (4)
- mai 2022 (1)
- april 2022 (5)
- mars 2022 (5)
- februar 2022 (4)
- januar 2022 (5)
- desember 2021 (2)
- november 2021 (5)
- oktober 2021 (3)
- september 2021 (3)
- august 2021 (2)
- juli 2021 (1)
- juni 2021 (8)
- mai 2021 (3)
- april 2021 (1)
- mars 2021 (5)
- februar 2021 (4)
- januar 2021 (7)
- desember 2020 (5)
- november 2020 (4)
- oktober 2020 (5)
- september 2020 (4)
- august 2020 (3)
- juli 2020 (4)
- juni 2020 (6)
- mai 2020 (5)
- april 2020 (5)
- mars 2020 (7)
- februar 2020 (3)
- januar 2020 (5)
- desember 2019 (4)
- november 2019 (4)
- oktober 2019 (4)
- september 2019 (4)
- august 2019 (4)
- juli 2019 (6)
- juni 2019 (6)
- mai 2019 (6)
- april 2019 (5)
- mars 2019 (3)
- februar 2019 (4)
- januar 2019 (6)
- november 2018 (6)
- oktober 2018 (4)
- september 2018 (6)
- august 2018 (1)
- juli 2018 (1)
- juni 2018 (4)
- mai 2018 (5)
- april 2018 (7)
- mars 2018 (1)
- februar 2018 (2)
- januar 2018 (4)
- desember 2017 (5)
- november 2017 (6)
- oktober 2017 (3)
- september 2017 (3)
- august 2017 (2)
- juli 2017 (1)
- juni 2017 (1)
- mai 2017 (6)
- april 2017 (5)
- mars 2017 (5)
- februar 2017 (2)
- januar 2017 (8)
- november 2016 (2)
- september 2016 (2)
- august 2016 (1)
- april 2016 (2)
- januar 2016 (1)
- november 2015 (2)
- september 2015 (2)
- august 2015 (1)
- juni 2015 (3)
- mai 2015 (1)
- april 2015 (1)
- mars 2015 (1)
- februar 2015 (2)
- januar 2015 (1)
- november 2014 (2)
- november 2013 (2)
- oktober 2013 (2)
- august 2013 (1)
- juli 2013 (1)
- juni 2013 (2)
- desember 2012 (1)
- november 2012 (3)
- september 2012 (1)
- juli 2012 (1)
- juni 2012 (2)
- mai 2012 (1)
- desember 2011 (1)
- september 2011 (2)
- august 2011 (2)
- mars 2011 (1)
- desember 2010 (1)
- november 2010 (2)
- oktober 2010 (1)
- desember 2009 (1)
- november 2009 (1)
- mars 2009 (4)
- januar 2009 (1)
- desember 2008 (1)
- mai 2008 (1)
- desember 2007 (2)
- november 2007 (1)
- september 2007 (1)
- juli 2007 (1)
- mai 2007 (1)
- april 2007 (1)
- november 2006 (1)
- oktober 2006 (1)
- september 2006 (1)
- juni 2006 (1)
- april 2006 (1)
- februar 2006 (1)
- februar 2005 (1)