Jon begynte i en deltidsstilling som seniorøkonom i analyseavdelingen i januar 2024. Han fant en felles interesse for analyse med Mallings analysesjef Haakon Ødegaard etter at sistnevnte i flere år har vært gjesteforeleser i Jons kurs i næringseiendom på Norges Handelshøyskole (NHH). Jon er utdannet siviløkonom fra NHH og har en mastergrad i finans fra Handelshøyskolen BI og en mastergrad i Real Estate Management fra KTH i Sverige. Han har fullført en PhD-utdanning i finans og håper å få tid å levere avhandlingen om eiendomsfinansiering. Før Jon tok steget over i akademia, jobbet han 20 år i finans som blant annet aksjeanalytiker og kapitalforvalter. Når han ikke skriver eller forsker på finans og eiendom, eller foreleser ved Universitetet i Sørøst-Norge og Norges Handelshøyskole, spiller han tennis og drar på ski. Noe han, ifølge ham selv, er like dårlig som ivrig på.
Holdt ikke Norges Bank det den hadde lovet da komitéen for pengepolitikk og finansiell stabilitet på møtet 26. mars holdt styringsrenten uendret på 4,5 prosent? Jo, for sentralbanken lover aldri noe. Den gir prognoser, ikke spådommer eller løfter.
Det er som kjent vanskelig å spå, spesielt om fremtiden, som fysikeren Niels Bohr sa, og sentralbankene er ikke noe spesielt gode på det de heller. Derfor gjør man sentralbanken urett ved å hevde at den «lovet» et rentekutt. Den «lover» heller ikke noen nye rentekutt, selv om den sier at «prognosen for styringsrenten i denne rapporten er forenlig med at styringsrenten avtar til 4 prosent innen utgangen av året og gradvis videre de neste årene.
Prognose ≠ estimat
Her er ordet prognose sentralt. En prognose er ikke det samme som et estimat. Mens et estimat fokuserer på spesifikke tall, som f.eks. et rentekutt på 25 punkter i september, så er en prognose mer et forsøk på at forutsi mer komplekse sammenhenger, som jo en økonomi er, med stort element av usikkerhet. Rentebanen er derfor en prognose «slik komiteen nå vurderer utsiktene», dvs. på det tidspunktet de skriver ordene.
Vi finner renteutsiktene til sentralbanken i den såkalte «rentebanen», som altså er deres prognose for hvordan styringsrenten vil utvikle seg i årene framover. I sin seneste rapport jekket de rentebanen opp i forhold til forrige rentebane, mest på grunn av siste måneders overraskende høye inflasjonstall. Noe hadde endret seg siden forrige vurdering.
Tror, vet eller legger til grunn
Betyr det at sentralbanken «tror» renten skal et spesifikt sted? Det ble et sentralt tema på et seminar i regi av Forening for Finansfag nylig. Der ble det uttrykt bekymring for om media og publikum oppfatter prognosene for rentebanen som et estimat eller, enda verre, «et løfte» om fremtidige renteendringer.
Men Norges Bank er, i både ord og tale, bevisst på usikkerheten i sine prognoser for rentebanen. Direktør i avdeling for pengepolitikk i Norges Bank, Ole Christian Bech-Moen, fremhevet den betydelige usikkerheten knyttet til de økonomiske utsiktene, og dermed også til den fremtidige rentebanen. Han sa at verken Norges Bank, markedet eller andre aktører kan vite sikkert hvordan fremtiden vil se ut.
Norges Bank sier den forsøker å kommunisere denne usikkerheten til allmennheten og markedet. På seminaret ble det diskutert hvordan man likevel bedre kan formidle at rentebanen er et anslag basert på dagens informasjon og forutsetninger, og at den kan endre seg. Det ble anført at det er viktig å legge mindre vekt i kommunikasjonen på at rentekutt vil skje i bestemte måneder, da dette skaper forventninger som kan ende i skuffelser på grunn av usikkerhet i de økonomiske utsiktene.
Sentralbanken ser på rentebanen som deres "mest sannsynlige" utvikling for renten, gitt at økonomien utvikler seg noenlunde likt med deres prognoser. De presiserer altså at det videre forløpet for renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen, og rentebanen og Pengepolitisk Rapport (PPR) er således en «guiding» for hvordan rentesettingen vil endre seg når ulike økonomiske nøkkeltall endrer seg. Sånn sett kan man solid argumentere for at den siste rentebeslutningen nå i mars 2025 var helt i tråd med deres forventede reaksjonsmønster, fremfor en skuffelse av tidligere «lovnader» som ikke ble holdt. Rentebanen er altså ikke noe løfte, men et uttrykk for hvordan komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet i skrivende stund vurderer utsiktene.
Tidligere, og sist i PPR 1/20, visualiserte Norges Bank usikkerheten gjennom å angi konfidensintervall («rentevifte») for å kommunisere et sannsynlig utfallsrom. Selv om det er utfordringer med å tegne scenarier som faktisk inntreffer, kan det bidra til en bedre forståelse av mulige utfall og risikoer. Ole Christan Bech Moen nevnte på arrangementet til Forening for Finansfag at dette er noe de vurderer å gjeninnføre i ulike formater.
Skjønnet kommer innenfra
Sentralbanken har et arsenal av økonometriske modeller. Alle avvik fra modellberegningene vil være gjenstand for et visst innslag av «skjønn», også fordi modellenes input også baserer seg på noe skjønn som igjen gir usikkerhet. Dette skjønnet fra komiteen reflekterer da en bredere vurdering av usikkerhet og risikobildet som ikke nødvendigvis fanges fullt ut i modellbanen som de presenterer i PPR.
I PPR brukes et modellrammeverk for å tallfeste usikkerheten knyttet til utviklingen i sentrale makroøkonomiske størrelser som BNP, konsumpriser og boligpriser. Selv om dette ikke er en direkte usikkerhetsindeks for rentebanen, gir det likevel innsikt i den generelle makroøkonomiske usikkerheten som påvirker renteutsiktene. Nettopp ordet «usikkerhet» ble nevnt hele 44 ganger i PPR 1/25, opp fra 27 ganger i PPR 4/24.
Norges Bank synes å håndtere usikkerheten rundt rentebanen ved å erkjenne og kommunisere den på en forståelig måte. Likevel har mange av oss fortsatt en jobb å gjøre når det gjelder å skjønne hvor lite predikerbar fremtiden er og hva rentebanen formidler. Om du ble opplyst av denne bloggen, kan vi gratulere med førerkort for rentebanen.
Ønsker du innsikt som gir deg et konkurransefortrinn og skaper verdi i et komplekst marked? Kontakt vår analyseavdeling i dag, og få den støtten du trenger for å ta bedre beslutninger.
