RSS header - this is hidden

– Vi kartlegger nå alle bevegelser i lokalene våre

Skrevet av Marianne Johannessen Dato: 04.des.2019

Malling & Co samarbeider med noen av landets beste hoder innen datafangst og optimalisering av smarte bygg. På kort tid har vårt eget kontor blitt et testmiljø for ny teknologi.

Datadrevne næringsbygg er fremtiden og skal høste gevinster for både leietaker og gårdeier. I dag fungerer kontorarealene til Malling & Co som en testlab for ny teknologi.

 

Robert-Skramstad-arbeider-for-Eiendomshuset-Malling-&-Co,-og-er-driftsjef-ved-Ullevål-Stadion_web

Driftssjef Robert Skramstad mener mange eiendommer kan spare betydelige kostnader ved å anvende teknologi og data på riktig måte. 

– Vi får ofte spørsmål om vi kan kartlegge hvordan kontorarealer brukes. Og det er dette spørsmålet vi nå i første omgang skal utforske med Rejlers. Tidligere har vi kartlagt bruksmønstre basert på erfaringer og manuelle prosesser. Nå skal sensorikk, datafangst og analyse gi våre oppdragsgivere mer presis informasjon om hvordan næringsbygg brukes, innleder driftssjef i Malling & Co, Robert Skramstad. 

 

Rejlers er en rådgivende virksomhet for datafangst og analyse innen energi, bygg, industri og infrastruktur. Selskapet har blant annet vært sentral i utrullingen av de nye digitale AMS-strømmålerne i Norge.

Les også: Tester sensorikk i egne lokaler

Avdelingsleder for smarte bygg i Rejlers, Anders Jensen Jåma, erfarer i likhet med Skramstad at mange ønsker å vite hvordan kontorarealer faktisk brukes.

Anders-Jensen-Jåma_web-2

– Samarbeidet med Malling & Co er verdifullt fordi de besitter en helhetlig ekspertise om hvordan bygg forvaltes og hvilke frustrasjoner gårdeiere og leietakere opplever, sier Jåma og fortsetter:

– Den forvaltningskunnskapen Malling & Co tilfører er viktig for Rejlers fordi det gjør oss i bedre stand til å anbefale teknologi som optimaliserer driften og løser frustrasjoner hos leietakere og gårdeiere. Det er avgjørende å ha med forvaltningsperspektivet, særlig når man planlegger nye smarte bygg, forklarer Jåma, og understreker at data som samles inn må lede til gevinster for brukerne av bygg.

Nederst i saken vil du finne konkrete eksempler på hvordan kunnskap om bruksmønstre leder til gevinster.

Les også: 4 tips for å lykkes med PropTech

Illustrasjonsbilde_forvaltning
Illustrasjonsfoto: Eiendomshuset Malling & Co forvalter over 2,4 millioner kvadratmeter næringsbygg på vegne av sine oppdragsgivere.

 

dataANALYSE skapeR bedre og mer kostnadseffektive næringsbygg

– Fordi vi har flere ulike sensorer som hevder de kan gi oss den samme innsikten; å kartlegge bevegelsesmønstre, vil vi også kunne kontrollere hvilke leverandører som faktisk leverer det de lover, sier Skramstad.

Tidligere i år satte han Norges første smartheis i drift. Les historien om heisen som tenker selv her.

– Vi vil også samle inn, analysere og sammenligne data fra vårt eksisterende SD-anlegg med ulike type sensorer. Dette for å finne ut hvor presist et SD-anlegg kan måle bruksmønstre, forklarer Skramstad.

Skjerm_illustrasjon_rejlers

Illustrasjonsfoto Rejlers: I takt med at næringsbygg samler inn mer data blir dataanalyse viktigere.

Avanserte løsninger som måler hvordan ansatte beveger seg og bruker arbeidsplassen er svært kostbare.

– Det er godt mulig vi finner en metode som ikke krever tunge investeringer, sier Skramstad som mener mange næringsbygg har et betydelig potensial for å forvalte og utnytte data på en bedre måte.

– Vi erfarer at det er en oppblomstring av selskaper som spesialiserer seg på å analysere data for næringsbygg. Det er en naturlig konsekvens av at byggene stadig samler inn mer informasjon. Vårt samarbeid med Rejlers handler om å utnytte dataen til å skape bedre og mer kostnadseffektive næringsbygg, presiserer Skramstad.

Les: Ny e-bok om PropTech for næringseiendom

Last ned e-bok om PropTech for næringseiendom 

Mulighetsrommet skal utforskes

Kunnskap om hvordan kontorarealer brukes kan være nyttig i en rekke sammenhenger, men både Skramstad og Jensen forklarer at mulighetsrommet må utforskes ytterligere.

– Vi gleder oss til å prøve og feile sammen for å finne smarte løsninger som skaper gevinster for næringsbygg, sier Skramstad, og legger til at de allerede har løst en utfordring mange vil kjenne seg igjen i.

Se for deg følgende situasjon:

Du har avtalt et møte, men glemt å booke møterom. I kalenderen står det at samtlige møterom er booket. Du sukker og gir beskjed om at møte må finne sted på en kafé i nærheten. På vei ut av kontoret går du forbi et møterom der det skulle ha vært avholdt et møte, men som viser seg å være ledig.

– Dette er en vanlig frustrasjon vi i samråd med Rejlers har funnet en løsning på. Hvis bevegelsessensoren i møterommet ikke registrerer at noen har møtt opp senest 15 minutter etter møte skulle ha startet, vil møterommet automatisk frigjøres, forklarer Skramstad, og ramser opp andre konkrete gevinster:

4 eksempler på hvordan kunnskap om bruken av næringsbygg leder til gevinster

1) Redusere kostnader knyttet til renhold:

Gårdeier kan inngå avtale om at eksempelvis 80 prosent av lokalet rengjøres. Når renholderen kommer på jobb får personen informasjon om hvilke møterom og soner som har størst behov for rengjøring. Arealer der det har vært liten til ingen aktivitet rengjøres først når det er behov for det. På den måten reduseres rengjøringskostnadene med 20 prosent.

2) Effektivisere flyten av mennesker:

Å stå i kø er både kjedelig og ineffektivt. Ansatte kan i dag enkelt få informasjon om at det er kø i kantinen dersom bygget er i stand til å kartlegge bevegelsesmønstre. Kjøkkensjefen kan få informasjon om hvor mange som er på jobb, og dermed få predikert hvor mange som vil spise i kantinen. På den måten reduseres mengden matsvinn.

Å tilpasse bygg til hvordan bygget brukes er noe Google har forstått. Tech-giganten går så langt som å bygge bruer mellom nabobygg for å redusere tiden ansatte bruker på å komme seg imellom byggene. Senest i september fikk Google innvilget søknaden om å bygge bruer som knytter to av selskapets skyskrapere i Irland sammen. 

3) Bedre flyt av informasjon:

Å gi ansatte presis informasjon kan være nyttig i flere situasjoner, eksempelvis i tilfelle brann kan man få varsling om nøyaktig hvilke alarmer som er utløst, og forslag til den tryggeste fluktruten. På den måten kan teknologien bidra til å styrke sikkerheten i næringsbygg. I tråd med dette kan bevegelsessensorer fange opp om en person oppholder seg på toalettet i en nødsituasjon. Informasjonen vil være prekær for brannvesenet og potensielt redde liv.

4) Et bedre beslutningsgrunnlag:

Hvis man som selskap har inngående kjennskap til hvor og hvordan de ansatte arbeider vil det være enklere å finne nye lokaler eller tilpasse eksisterende lokaler.

Se for deg en virksomhet som har til sammen ti møterom i tre ulike størrelser. To av møterommene er tilpasset 25 personer, ytterligere to av møterommene har plass til 5 personer og i de resterende seks er det plass til 12 personer. Oppdager man at det er kamp om møterommene tilpasset 12 personer, mens møterom egnet for 25 og 5 personer sjeldent brukes, er dette verdifull informasjon om lokalene skal endres.  

 

Ønsker du å vite mer om hvordan teknologi kan føre til gevinster for næringsbygg?

Klikk her for å sende e-post til Robert Skramstad.

I videoene nedenfor forklarer teknisk direktør, Albregt Moltumyr, hvordan Malling & Co optimaliserer næringseiendom med teknologi.

 

Malling_Proptech_Albregt_SubFix_041119

Last ned e-bok om PropTech for næringseiendom

Les: ProTech handler ikke om teknologi, men strategi og mennesker

 

Klikk her for å komme til vårt digitale kunnskaps-bibliotek.
Her finner du e-bøker om ulike temaer innen næringseiendom

eboker_samlet_web2

 

Kategori: Forvaltning

SKREVET AV


Marianne Johannessen

Marianne har jobbet som markedssjef i Malling & Co siden 2010. Hun er glødende opptatt av merkevarebygging basert på samspillet mellom markedsføring, CRM og ny teknologi. Marianne har over 15 års erfaring med markedsføring av næringseiendom men er utdannet profesjonell dykker og er verdens første kvinnelige metningsdykker. Når hun ikke tenker på markedsføring, er hun engasjert i byutvikling, ny teknologi og kultur.