AKU-ledigheten økte til 4.7%

Arbeidsledigheten økte med en tidel i oktober til 4.7%, ifølge SSBs Arbeidskraftundersøkelse (AKU). Det tilsvarer cirka 142 000 personer og ledigheten har ligget rundt dette nivået siden juni, etter en klar oppgang gjennom første halvår 2025. Det er særlig blant de yngste at ledigheten har økt, og bevegelsene inn og ut av arbeid tyder på et mer omskiftelig arbeidsmarked enn i 2024. 

I vår seneste markedsrapport beskrev vi arbeidsmarkedet som «normaliserende», med fortsatt positiv, men under-trend vekst i sysselsettingen og gradvis avkjøling. Vi tror ledigheten ventes å stige noe, men uten kraftig oppgang, samtidig som bedriftenes etterspørsel etter arbeidskraft blir mer selektiv.  

SSB rapporterer samtidig et høyt antall jobber i oktober. En økning på 0,2% fra september, men det er store sektorvariasjoner. I et forsøk på å se på utviklingen på tvers av de ulike sektorene rettet mot næringseiendom, viser figuren at jobbveksten er særlig sterk innen hotell- og restaurantsektoren, men det har også vært en svakt positiv utvikling inn kontorrelaterte yrker.

Lønnveksten er høy, men avtakende. Foreløpige tall for oktober viser en nominell lønnsvekst på 4%, det laveste hittil i år. Reallønnsveksten har også avtatt de siste månedene og ligger i oktober på 0.8%. Når vi tar høyde for sysselsettingsveksten og veksten i timeverkene er fremdeles inntektsveksten til husholdningene historisk høy på rundt 6%.

Samlet tilsier dagens tall fra SSB og arbeidsmarkedet små endringer for Norges Banks pengepolitikk. Viktigere var da gårsdagens tall som peker i retning av klart avtakende fremtidig lønns- og prisvekst inn i neste år.

Svak BNP-vekst, sterk konsumutvikling

Veksten i norsk Fastlands-BNP var på 0,1% i tredje kvartal, en markert svakere utvikling enn de foregående kvartalene og svakere enn hva både Norges Bank og vi hadde anslått på forhånd. Riktignok ble veksten trukket ned av noen midlertidige komponenter, som fiske og oppdrett, men det etterlatte inntrykket er at farten i norsk økonomi har slakket noe ned etter en sterkere start på året.

Ser vi på bidragene fra de ulike sektorene, er det tydelig at veksten i stor grad holdes oppe av husholdningene, i tråd med vårt syn fra Markedsrapporten som ble publisert forrige uke. Med en vekst på rundt 1% siste kvartal, er det tydelige tegn på at husholdningene er en viktig vekstmotor fremover for økonomien. Øvrig var det flat utvikling for boliginvesteringene, mens både oljeinvesteringene og foretaksinvesteringene falt siste kvartal.

Sysselsettingen fortsetter å vokse, men kun med 0,1% siste kvartal. Dette er den svakeste sysselsettingsveksten målt siden 2. kvartal 2023. Samtidig er kostnadsveksten på vei ned. Målt ved lønnskostnader per produserte enhet (LPE), har veksten i denne avtatt klart det siste året. Det tegner et bilde av at inflasjonen kan avta raskere gjennom neste år, i tråd med våre anslag.

For sektorene inn mot næringseiendom er det fremdeles sterkest utvikling i driftsresultatene for bedriftene innen handel og hotell. For kontorrelaterte virksomheter er resultatveksten fremdeles avtakende.

SSB har gjennomført betydelige revisjoner i Nasjonalregnskapet, som ble publisert samtidig med BNP-tallene i dag, men disse tallene endrer ikke bildet vi har sett av norsk økonomi i særlig grad. Om noe, tilsier de reviderte tallene at produksjonsgapet er litt lavere enn i de foregående kvartalene.

Svakere BNP-vekst, avtakende sysselsettingsvekst og lavere kostnadspress i økonomien tilsier samlet at sannsynligheten for flere rentekutt fra Norges Bank burde øke. Samtidig er sentralbanken avhengig av å se at inflasjonen avtar nærmere målet før det blir store endringer i pengepolitikken. Vårt anslag om to rentekutt neste år står seg derfor godt, særlig sammenliknet med markedsprisingen som den siste tiden har redusert troen på flere rentekutt de neste årene.

Feil KPI for oktober, var to tideler lavere

SSB har oppdaget en feil i beregningen av KPI for oktober, som viste at tolvmånedersveksten var 3,1%, mot tidligere rapportert 3,3%.

Feilen er knyttet til beregningen av effekten av Norgespris og fallet i strømprisene var større enn først rapportert. Kjerneinflasjonen, målt ved KPI-JAE, er ikke påvirket på 3,4%.

Rettelsen vil særlig ha implikasjoner for dem som indekserer kontrakter med oktober-tallene som utgangspunkt, men det gir også endringer for vårt estimat for KPI-inflasjonen for november. Basert på tilgjengelig korttidsdata, er vårt beste estimat at tolvmånedersveksten i KPI for november blir 2,7%. Dette er to tideler lavere enn vårt estimat etter KPI-publiseringen på mandag. Estimatet hviler på en viss grad av "Black Week"-tilbud i inneværende måned.

Slik vi vurderer det, vil ikke feilen ha noen implikasjoner for pengepolitikken da Norges Bank i større grad styrer etter underliggende inflasjon, målt ved KPI-JAE.

Betydelig økning i kjerneinflasjonen for oktober

Kjerneinflasjonen, KPI-JAE, som er inflasjonen justert for avgifter og energi, steg med 3,4% å/å i oktober, en økning på fire tideler fra september. Etter at kjerneinflasjonen var to tideler lavere enn Norges Bank anslo i september, er den nå to tideler over - og understreker at Norges Bank ikke vil ha noe hastverk med å senke renten, slik de uttrykte på rentemøtet forrige uke.

Det var en økning i prisene (månedsvekst, sesongjustert) både for varer og tjenester, som kan understreke at det var en bred oppgang i prisene. Likevel virker det være innslag av prisjusteringer i forkant av tilbudsaktivitet under "Black Week", ettersom prisene steg mer enn vi ventet innen elektronikk og møbler. Dette kan være effekter som reverseres neste måned igjen og bringe kjerneinflasjonen ned mot våre og Norges Banks anslag over den nærmeste tiden.

Oktober var første måned hvor "Norgespris" hadde full effekt og strømprisene var ned nesten fem prosent sammenliknet med september. Fallet bidro til trekke årsveksten i total inflasjon, KPI, ned fra 3,6% i september til 3,3% i oktober. Effekten fra "Norgespris" er ventet å fortsette gjennom det nærmeste året og bidra til at total inflasjon fortsetter å falle videre.

Ser vi inflasjonstallene samlet, var det en betydelig overraskelse i kjerneinflasjonen som bidrar til at Norges Bank vil fortsette å være veldig gradvise i sin tilnærming til pengepolitikken. Hadde Norges Bank lagt frem en ny rentebane i dag, er vår bedømming at den hadde vært lite endret fra Pengepolitisk rapport i september.

Norges Bank: Ingen hastverk med rentekutt

På det mellomliggende rentemøtet i dag, holdt Norges Bank som ventet styringsrenten uendret på 4%. Dette var tydelig kommunisert i forkant og helt etter planen fra forrige rentemøte i september.

Norges Bank kommenterer i pressemeldingen at dersom økonomien utvikler seg som de ser for seg, settes renten videre ned i løpet av det nærmeste året. "Vi har ikke hastverk med å sette renten ned", sier Ida Wolden Bache.

Dette utsagnet tolker vi som at Norges Bank fremdeles er tro til sitt mandat om å få inflasjonen ned til 2%, og at de ser et behov for en innstrammende pengepolitikk. For renteutsiktene inn i det neste året vil trolig arbeidsmarkedet og inflasjonsutsiktene være avgjørende. Den virkelig store testen får vi nok først når oljeinvesteringene faller fremover, som har vært den store vekstmotoren for norsk økonomi de siste årene. I tillegg har ulike statistikker vist et nokså ulikt bilde av stramheten i arbeidsmarkedet, hvor Norges Bank lener seg mest mot Nav-ledigheten som også er lavest.

Allerede neste uke kommer det nye tall fra SSB om inflasjon og antall ledige stillinger, som kan gi en videre indikasjon på hva Norges Bank kan signalisere på rentemøtet i desember

 

Sterk utvikling i bruktboligmarkedet

Tall fra Eiendom Norge for oktober viser at bruktboligprisene fortsatte å stige med 0,6% i Oktober, korrigert for sesongvariasjoner. Nominell månedsvekst var på -0,4%. Sammenliknet med Norges Banks anslag var boligprisveksten litt sterkere siste måned, men samlet har de siste to observasjonene har vært godt i tråd med sentralbankens anslag og vi vurderer utviklingen som nøytral for pengepolitikken.

Aktiviteten i bruktboligmarkedet er sterk langs flere dimensjoner. Både antall salg og antallet boliger for salg er rundt rekordhøye nivåer. I tillegg selges boligene i gjennomsnitt 1% over prisantydning. Omsetningene og markedsabsorbsjonen tilsier at boligprisene kan stige i samme takt også i de nærmeste månedene.

Det er store forskjeller mellom byene. Mens prisutviklingen har vært mer flat i Trondheim, har prisene i Stavanger steget med nesten 15% de siste tolv månedene. I Oslo og landet totalt sett har bruktboligprisene steget med om lag 5%.

Det er fremdeles store forskjeller mellom brukt- og nyboligmarkedet. Høy kostnadsvekst preger fremdeles nyboligmarkedet, men når bruktboligprisene nå stiger raskere enn bygge- og finansieringskostnadene øker det også sannsynligheten for at nyboligmarkedet våkner mer til liv over det nærmeste året. Riktignok fra svært svake nivåer.

 

Uendret rente fra Norges Bank neste uke

Neste ukes rentemøte hos Norges Bank vil det ikke komme noen store overraskelser på selve beslutningen. Renten vil mest sannsynlig holdes uendret på 4%, godt i tråd med bankens egne prognoser og signaler.

Rentemøtet denne gangen er et såkalt mellomliggende møte, som innebærer at det ikke er noen nye anslag, ny rentebane eller noen ny Pengepolitisk rapport. Det er derimot større spenning knyttet til budskapet til sentralbanken. Ved sist møte, i september, var signalene klare at styringsrenten skulle ligge på dagens nivå en god stund, og kun ett rentekutt ble signalisert i rentebanen for neste år.

Siden sist har det vært relativt få nye nøkkeltall av viktighet, men samlet sett tilsier nyhetene at rentebanen skulle blitt revidert noe ned - hadde Norges Bank kommet med en ny rentebane i dag. Litt lavere kjerneinflasjon, lavere oljepris og en tidel høyere ledighet er de faktorene som trekker rentebanen mest ned. En svakere krone og noe høyere utenlandske renter taler for høyere rentebane. 

Samlet sett er det argumenter for at Norges Bank kan signalisere at nyhetene har vært på den svake siden den seneste tiden, men de vil nok understreke at de vil komme med en fullverdig oppdatering i desember.

Norges Banks rentemøte: torsdag 6. november, kl. 10:00

NAV: Litt flere ledige i oktober

Nav rapporterer at det var en svak økning i antallet helt arbeidsledige i oktober. Justert for sesongvariasjoner var økningen på 200 personer, mens ledighetsraten økte en tidel til 2,2%. Det er første gang siden mai i år at andelen helt ledige øker, mens antallet helt ledige har økt med omtrent 15 000 personer i samme tidsrom. Inkludert delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak, økte ledigheten fra 3,2 til 3,3%.

For utviklingen innen de ulike sektorene er det fremdeles flest arbeidsledige innen bygg og anlegg, men dette er samtidig den eneste sektoren som har sett en, om enn beskjeden, reduksjon i antallet ledige de siste tre månedene.

Antallet nye ledige stillinger fra Nav endres mye fra måned til måned og det er krevende å si noe sikkert om den underliggende trenden. De siste par årene har det vært et gjennomsnitt på om lag 41 000 nye ledige stillinger per måned, mens de siste tre månedene har det kun kommet ut 39 000 nye ledige stillinger i gjennomsnitt. Dette kan, sammen med den tydelige reduksjonen i beholdningen av ledige stillinger fra AKU og SSB (se figur), understreke at nedkjølingen av arbeidsmarkedet fortsetter.

For Norges Bank vil nok oktober-tallene isolert sett tolkes som nokså nøytrale og i tråd med deres anslag, men det er etter hvert flere signaler fra arbeidsmarkedet om at presset har tydelig avtatt og støtter sånn sett opp under synet vårt om at pengepolitikken fremdeles er innstrammende.