Overraskende fall i NAV-ledigheten

Noe overraskende falt arbeidsledigheten i desember, ifølge den seneste oppdateringen fra NAV. Ledigheten er nå på 2,1%, ned fra 2,2% i november.

Siste måned er det størst nedgang i arbeidsledigheten innen bygg og anlegg, som riktignok også er den næringen med høyest arbeidsledighet. Ledigheten innen denne sektoren er nå også lavere enn ved starten av året, mens sysselsettingen har samtidig falt i samme periode. Samlet tegner det et bilde av at fallet i ledigheten innen denne sektoren også må ses i lys av færre utenlandske pendlere.

Interessant nok, til tross for god vekst innenfor varehandel og tjenester, er arbeidsledigheten marginalt opp innen disse næringene sammenliknet med starten av året. 

Nye ledige stillinger falt litt den siste måneden, men er veldig volatile. Ser vi de siste tre månedene over ett, er nye ledige stillinger på det laveste nivået siden oktober 2023. 

Vi vurderer den underliggende tendensen i arbeidsmarkedet til å være avtakende og ser derfor fallet i ledigheten i desember som midlertidig. Fallet siste måned understreker likevel at utviklingen i norsk økonomi samlet sett er nokså god, til tross for store forskjeller mellom næringer. Figuren viser at det fremdeles er flere ledige stillinger og lavere ledighet enn det historiske gjennomsnittet, men at trenden de siste årene har vært mot at disse har pekt på noe svakere arbeidsmarked, en tendens vi tror fortsetter gjennom neste år.

Norges Bank vil nok tolke dagens ledighetstall som nokså godt i tråd med deres ferske anslag fra Pengepolitisk rapport som kom i går. Deres anslag var en ledighet på 2,2% i desember og bekreftes nok på Bankplassen at både avgjørelsen om å holde renten undret og signalene om at de ikke har noe hastverk med å kutte rentene var riktig.

Norges Bank åpner for to rentekutt neste år

Som ventet ble styringsrenten holdt uendret på 4% på årets siste rentemøte. Det var samtidig svært små revisjoner av rentebanen siden september - på det meste ble banen justert ned med 0,05 prosentpoeng.

Komiteen er tydelige på at målet om 2% inflasjon over tid skal nås og de understreker igjen at de ikke har hastverk med å sette renten ned. Like fult påpeker de at det er flere tegn til litt svakere utvikling i økonomien, basert på vekstsignaler fra Regionalt nettverk og litt høyere arbeidsledighet.

Dagens ferske rentebane priser, slik vi leser det, 1,5 rentekutt neste år. Sannsynligheten er fremdeles lav for et rentekutt allerede i mars (25% sannsynlig) og første rentekutt er fullt priset i september neste år. For 2027 er det fremdeles kun ett rentekutt i rentebanen.

Et betimelig spørsmål er å spørre seg hva som skal til for at Norges Bank kutter mer eller raskere. Det mest nærliggende er at inflasjonen må avta raskere. Anslagene er lite endret siden sist og utsiktene for kjerneinflasjonen er godt i tråd med våre anslag. Lønnsoppgjøret til våren blir mer interessant, ettersom lønnsevnen til industrien kan ha blitt redusert.

I tillegg, får vi bekreftet gjennom vinteren at veksten i økonomien og arbeidsmarkedet utvikler seg svakere, kan rentekuttene komme raskere. Norges Bank ser for seg uendret Nav-ledighet fra dagens nivå på 2,2% i tiden fremover. Nye tall kommer allerede i morgen tidlig.

På den andre siden, skulle det vise seg at inflasjonen ikke kommer ned i tråd med anslagene, kan renten bli liggende på dagens nivå lenger.

Vi anslår fremdeles to rentekutt neste år, i juni og desember. Dagens rentebeskjed vil trolig løfte swaprentene noe, men endrer ikke utsiktene for lengre swaprenter merkbart. For de fleste næringseiendomsaktører, vil det innebære små endringer for finansieringsutsiktene. 

Norges Bank kan senke rentebanen neste uke

Det blir et spennende rentemøte for Norges Bank torsdag neste uke. Ikke fordi det er ventet at sentralbanken rører styringsrenten, men heller hva de sier om utsiktene de neste par årene.

Den siste tiden har norske nøkkeltall i sum vært noe svakere enn hva Norges Bank har lagt til grunn. Arbeidsledigheten, målt ved både Nav og AKU, har økt litt og antall ledige stillinger trender ned. Kontaktene i Regionalt nettverk sier samtidig at det er lettere å få tak i arbeidskraft. Bedriftene bremser og veksten var svakere i tredje kvartal, skal vi tro de siste BNP-tallene. Samtidig er utsiktene er noe svakere, særlig knyttet til oljevirksomheten. Denne tendensen er helt i tråd med våre anslag fra Markedsrapporten og signaliserer et brått skifte som norsk økonomi nå står overfor.

Spørsmålet inn i det nye året, er hvorvidt husholdningsrettede næringer klarer dra lasset for resten av økonomien, eller om vi trenger flere rentekutt for å understøtte utviklingen. All tid inflasjonen holder seg rundt 3%, vil nok Norges Bank fremdeles være nokså forsiktige i sin tilnærming. Like fult, noe av det vi vil se mest til, er hvordan Norges Bank nå tolker kostnadspresset og utsiktene for lønnsvekst de neste årene. Det er tydelige tegn til at produktiviteten tar seg opp innenfor konsumrelaterte næringer og lønnsandelen ble kraftig opprevidert i BNP-tallene. Det kan bety både lavere lønnsvekst fremover og utsikter til lavere inflasjon.

I september kommuniserte Norges Bank at de så for seg å kutte renten "i løpet av 2026". Vi tror de nå vil peke at et neste rentekutt kan komme i første halvår, men være tilbakeholdne med å konkretisere en eksakt måned. Rentebanen, som vist i figuren, vil nok ha en betydelig sannsynlighet for at rentekutt kan komme allerede i mars. Dermed vil inflasjonstall, arbeidsmarkedet og Regionalt nettverk være viktige datapunkter å følge på nyåret. Vi tror samtidig at rentebanen vil signalisere en høy sannsynlighet for to rentekutt neste år. Dette er fremdeles helt i tråd med våre anslag fra Markedsrapporten.

Rentebanen frem til 2028 kan nok bli mindre endret. Høyere utenlandske renter og en litt svakere krone motveier noe svakere innenlandske forhold. For næringseiendom vil nok en lavere rentebane og fremskyndte rentekutt bli mottatt positivt. Samtidig har oppgangen i lange renter gjort yieldgapet enda mindre siste tiden. Det er tvilsomt at beslutningen fra Norges Bank neste uke vil påvirke de lange rentene mye, ettersom oppgangen i de lange rentene er mye drevet av internasjonale impulser.

Norges Banks rentebeslutning: torsdag 18 desember, kl. 10:00

Regional nettverk: Kraftig skifte i økonomien

Norges Banks regionale nettverk bekrefter at det pågående skiftet i norsk økonomi tiltar i styrke. Et fall i produksjonsveksten hos oljeleverandørnæringen har vært ventet, etter sterk vekst i etterkant av oljeskattepakken som bla annonsert i 2020. Samtidig har husholdningenes kjøpekraft bidratt til at de husholdningsrelaterte næringene ser god og økende vekst, som figuren viser. De samme tendensene ser vi for sysselsetting, lønnsomhet og investeringsplaner. Dette samsvarer veldig godt med våre anslag fra den siste Markedsrapporten og er en trend vi tror vil fortsette inn i det neste året. Oljeinvesteringene er ventet å falle, mens mer av veksten vil være betinget på at kjøpekraften holdes oppe. Samlet tilsier Regionalt Nettverk at veksten vil holde seg på 0,4% gjennom dette kvartalet, men avta litt mer enn det Norges Bank har lagt til grunn i første kvartal.

Ellers fremholder Norges Bank i pressemeldingen at kapasitetsutnyttingen samlet avtar noe og at presset i arbeidsmarkedet er avtakende. Sysselsettingsveksten er ventet å være svakere enn det Norges Bank la til grunn i forrige Pengepolitiske rapport, mens lønnsveksten er revidert marginalt opp til 4,1% for 2026. Bedre vekst og lavere sysselsettingsvekst innen de KPI-relaterte næringene tegner et bilde av at kostnadsveksten er avtakende og vil smitte over til lavere inflasjon gjennom neste år. Hvor fort og hvor mye er fremdeles usikkert.

Tallene fra Regionalt Nettverk understreker at presset i norsk økonomi avtar, mens vekstimpulsene tydelig skifter. Samlet sett tilsier dagens tall at rentebanen neste uke kan ende opp med å justeres noe ned - og peker sånn sett i retning av at vi kan få to rentekutt neste år. Det er helt i tråd med våre anslag fra siste Markedsrapport.

Inflasjonen falt til 3% i november

Tolvmånedersveksten i inflasjonen målt ved både KPI og kjerneinflasjonen (KPI-JAE) falt i november til 3,0%. Kjerneinflasjonen falt 0,4pp fra den overraskende høye veksten i oktober og var en tidel lavere enn hva vi og Norges Bank hadde anslått på forhånd. Inflasjonen i total KPI var ventet å avta mer enn hva den gjorde, men høye strømpriser i Midt- og Nord-Norge bidro til å dempe fallet. Effekten av økte strømpriser i sørligere deler av Norge ble mer dempet av Norgespris.

Ser vi på den sesongjusterte månedsveksten siden oktober, var det samlet sett et fall i prisene på varer. Etter en sterk økning i prisene på elektronikk, møbler og andre varer som er typisk "Black Friday"-relatert i forkant av salget, var det et større enn vanlig fall i disse prisene i november. I tillegg falt matprisene ganske betydelig, som bidro til å trekke ned inflasjonen for siste måned. I tillegg noterer vi en mindre økning i månedsveksten for tjenestepriser, til tross for en relativt sterk prisvekst for restaurant og hotell.

Foruten en sterk oktober-måned, har månedsveksten for KPI-JAE gjennom høsten vært tett på det som trengs for å nå inflasjonsmålet over tid (m/m, s.a.). Dette siste inflasjonstallet var sånn sett også litt lavere enn ventet og kan argumentere for en litt lavere rentebane neste uke, sammen med lavere vekst, høyere ledighet og utsikter til noe lavere lønnsvekst. Like fult, en tolvmånedersvekst i KPI-JAE på 3% vil nok fremdeles føre til at Norges Bank peker i retning av at de vil ta seg god tid før eventuelle flere rentekutt blir aktuelt. Regionalt nettverk som publiseres i morgen blir siste viktige datapunkt før rentemøtet torsdag neste uke.

AKU-ledigheten økte til 4.7%

Arbeidsledigheten økte med en tidel i oktober til 4.7%, ifølge SSBs Arbeidskraftundersøkelse (AKU). Det tilsvarer cirka 142 000 personer og ledigheten har ligget rundt dette nivået siden juni, etter en klar oppgang gjennom første halvår 2025. Det er særlig blant de yngste at ledigheten har økt, og bevegelsene inn og ut av arbeid tyder på et mer omskiftelig arbeidsmarked enn i 2024. 

I vår seneste markedsrapport beskrev vi arbeidsmarkedet som «normaliserende», med fortsatt positiv, men under-trend vekst i sysselsettingen og gradvis avkjøling. Vi tror ledigheten ventes å stige noe, men uten kraftig oppgang, samtidig som bedriftenes etterspørsel etter arbeidskraft blir mer selektiv.  

SSB rapporterer samtidig et høyt antall jobber i oktober. En økning på 0,2% fra september, men det er store sektorvariasjoner. I et forsøk på å se på utviklingen på tvers av de ulike sektorene rettet mot næringseiendom, viser figuren at jobbveksten er særlig sterk innen hotell- og restaurantsektoren, men det har også vært en svakt positiv utvikling inn kontorrelaterte yrker.

Lønnveksten er høy, men avtakende. Foreløpige tall for oktober viser en nominell lønnsvekst på 4%, det laveste hittil i år. Reallønnsveksten har også avtatt de siste månedene og ligger i oktober på 0.8%. Når vi tar høyde for sysselsettingsveksten og veksten i timeverkene er fremdeles inntektsveksten til husholdningene historisk høy på rundt 6%.

Samlet tilsier dagens tall fra SSB og arbeidsmarkedet små endringer for Norges Banks pengepolitikk. Viktigere var da gårsdagens tall som peker i retning av klart avtakende fremtidig lønns- og prisvekst inn i neste år.

Svak BNP-vekst, sterk konsumutvikling

Veksten i norsk Fastlands-BNP var på 0,1% i tredje kvartal, en markert svakere utvikling enn de foregående kvartalene og svakere enn hva både Norges Bank og vi hadde anslått på forhånd. Riktignok ble veksten trukket ned av noen midlertidige komponenter, som fiske og oppdrett, men det etterlatte inntrykket er at farten i norsk økonomi har slakket noe ned etter en sterkere start på året.

Ser vi på bidragene fra de ulike sektorene, er det tydelig at veksten i stor grad holdes oppe av husholdningene, i tråd med vårt syn fra Markedsrapporten som ble publisert forrige uke. Med en vekst på rundt 1% siste kvartal, er det tydelige tegn på at husholdningene er en viktig vekstmotor fremover for økonomien. Øvrig var det flat utvikling for boliginvesteringene, mens både oljeinvesteringene og foretaksinvesteringene falt siste kvartal.

Sysselsettingen fortsetter å vokse, men kun med 0,1% siste kvartal. Dette er den svakeste sysselsettingsveksten målt siden 2. kvartal 2023. Samtidig er kostnadsveksten på vei ned. Målt ved lønnskostnader per produserte enhet (LPE), har veksten i denne avtatt klart det siste året. Det tegner et bilde av at inflasjonen kan avta raskere gjennom neste år, i tråd med våre anslag.

For sektorene inn mot næringseiendom er det fremdeles sterkest utvikling i driftsresultatene for bedriftene innen handel og hotell. For kontorrelaterte virksomheter er resultatveksten fremdeles avtakende.

SSB har gjennomført betydelige revisjoner i Nasjonalregnskapet, som ble publisert samtidig med BNP-tallene i dag, men disse tallene endrer ikke bildet vi har sett av norsk økonomi i særlig grad. Om noe, tilsier de reviderte tallene at produksjonsgapet er litt lavere enn i de foregående kvartalene.

Svakere BNP-vekst, avtakende sysselsettingsvekst og lavere kostnadspress i økonomien tilsier samlet at sannsynligheten for flere rentekutt fra Norges Bank burde øke. Samtidig er sentralbanken avhengig av å se at inflasjonen avtar nærmere målet før det blir store endringer i pengepolitikken. Vårt anslag om to rentekutt neste år står seg derfor godt, særlig sammenliknet med markedsprisingen som den siste tiden har redusert troen på flere rentekutt de neste årene.

Feil KPI for oktober, var to tideler lavere

SSB har oppdaget en feil i beregningen av KPI for oktober, som viste at tolvmånedersveksten var 3,1%, mot tidligere rapportert 3,3%.

Feilen er knyttet til beregningen av effekten av Norgespris og fallet i strømprisene var større enn først rapportert. Kjerneinflasjonen, målt ved KPI-JAE, er ikke påvirket på 3,4%.

Rettelsen vil særlig ha implikasjoner for dem som indekserer kontrakter med oktober-tallene som utgangspunkt, men det gir også endringer for vårt estimat for KPI-inflasjonen for november. Basert på tilgjengelig korttidsdata, er vårt beste estimat at tolvmånedersveksten i KPI for november blir 2,7%. Dette er to tideler lavere enn vårt estimat etter KPI-publiseringen på mandag. Estimatet hviler på en viss grad av "Black Week"-tilbud i inneværende måned.

Slik vi vurderer det, vil ikke feilen ha noen implikasjoner for pengepolitikken da Norges Bank i større grad styrer etter underliggende inflasjon, målt ved KPI-JAE.

Betydelig økning i kjerneinflasjonen for oktober

Kjerneinflasjonen, KPI-JAE, som er inflasjonen justert for avgifter og energi, steg med 3,4% å/å i oktober, en økning på fire tideler fra september. Etter at kjerneinflasjonen var to tideler lavere enn Norges Bank anslo i september, er den nå to tideler over - og understreker at Norges Bank ikke vil ha noe hastverk med å senke renten, slik de uttrykte på rentemøtet forrige uke.

Det var en økning i prisene (månedsvekst, sesongjustert) både for varer og tjenester, som kan understreke at det var en bred oppgang i prisene. Likevel virker det være innslag av prisjusteringer i forkant av tilbudsaktivitet under "Black Week", ettersom prisene steg mer enn vi ventet innen elektronikk og møbler. Dette kan være effekter som reverseres neste måned igjen og bringe kjerneinflasjonen ned mot våre og Norges Banks anslag over den nærmeste tiden.

Oktober var første måned hvor "Norgespris" hadde full effekt og strømprisene var ned nesten fem prosent sammenliknet med september. Fallet bidro til trekke årsveksten i total inflasjon, KPI, ned fra 3,6% i september til 3,3% i oktober. Effekten fra "Norgespris" er ventet å fortsette gjennom det nærmeste året og bidra til at total inflasjon fortsetter å falle videre.

Ser vi inflasjonstallene samlet, var det en betydelig overraskelse i kjerneinflasjonen som bidrar til at Norges Bank vil fortsette å være veldig gradvise i sin tilnærming til pengepolitikken. Hadde Norges Bank lagt frem en ny rentebane i dag, er vår bedømming at den hadde vært lite endret fra Pengepolitisk rapport i september.

Norges Bank: Ingen hastverk med rentekutt

På det mellomliggende rentemøtet i dag, holdt Norges Bank som ventet styringsrenten uendret på 4%. Dette var tydelig kommunisert i forkant og helt etter planen fra forrige rentemøte i september.

Norges Bank kommenterer i pressemeldingen at dersom økonomien utvikler seg som de ser for seg, settes renten videre ned i løpet av det nærmeste året. "Vi har ikke hastverk med å sette renten ned", sier Ida Wolden Bache.

Dette utsagnet tolker vi som at Norges Bank fremdeles er tro til sitt mandat om å få inflasjonen ned til 2%, og at de ser et behov for en innstrammende pengepolitikk. For renteutsiktene inn i det neste året vil trolig arbeidsmarkedet og inflasjonsutsiktene være avgjørende. Den virkelig store testen får vi nok først når oljeinvesteringene faller fremover, som har vært den store vekstmotoren for norsk økonomi de siste årene. I tillegg har ulike statistikker vist et nokså ulikt bilde av stramheten i arbeidsmarkedet, hvor Norges Bank lener seg mest mot Nav-ledigheten som også er lavest.

Allerede neste uke kommer det nye tall fra SSB om inflasjon og antall ledige stillinger, som kan gi en videre indikasjon på hva Norges Bank kan signalisere på rentemøtet i desember