Den viktige temperaturføleren for norsk økonomi, Regionalt Nettverk fra Norges Bank, ble gjennomført i perioden 2. februar til 5. mars.
I denne perioden melder bedriftene at det er små endringer i vekstutsiktene, sammenliknet med undersøkelsen fra fjerde kvartal i fjor. Men siden den siste undersøkelsen ble gjennomført har det skjedd svært store endringer i global geopolitikk samt i energi- og finansmarkedene.
Vi noterer oss likevel at den underliggende trenden i norsk økonomi er i tråd med våre tidligere antakelser. Energiforsyning og forsvarsinvesteringer løfter veksten sammen med høyere etterspørsel fra husholdningene. Dette medfører at våre sektoranbefalinger knyttet til lager, logistikk og handel står sterkt. Den siste tids angrep i Iran vil føre til mer og ikke mindre fokus på nettopp energi og forsvar. I tillegg virker husholdningenes kjøpekraft være nokså godt skjermet via både Norgespris og en ventet lønnsvekst på 4,2%.
For reiselivsaktører er bildet noe blandet. Noen melder om kanselleringer og utsatte bestillinger etter krigsutbruddet i Iran, særlig fra asiatiske kunder. Samtidig understreker flere at Norge oppfattes som et trygt reisemål, som isolert sett kan løfte etterspørselen.
Oljeleverandørene ser svakere vekstutsikter frem mot sommeren, som understreker at effektene av oljeskattepakken ebber ut. Det er kun denne næringen som planlegger å redusere sysselsettingen fremover, som følge av ventet lavere aktivitet. Bygg- og anleggsnæringen venter en vekst i sysselsettingen fra andre kvartal.
I tiden fremover vil derfor husholdningenes konsum være en vesentlig viktigere vekstdriver, som også gjøre våre sektoranbefalinger mer robust overfor hva Norges Bank foretar seg med pengepolitikken. At bedriftene i Regionalt Nettverk nå melder at både kapasitetsutnyttingen og knappheten på arbeidskraft er under sine respektive historiske gjennomsnitt, betyr at avveiingene i pengepolitikken med høyere inflasjon må ses opp mot utsikter til noe mindre press i økonomien.
Samlet tilsier det at vi tror, gitt dagens situasjon, at Norges Bank holder styringsrenten uendret neste uke, men holder en liten åpning for at det kan komme en renteheving i løpet av året - hvis inflasjonsutsiktene skulle forverres ytterligere.
Et viktig punkt i så måte, er at dette ikke er en situasjon som kan sammenliknes med økningene av gassprisene i 2022, etter fullskalainvasjonen av Ukraina. Da var kapasitetsutnyttingen og presset i norsk økonomi historisk høyt - og økte priser ga små utslag i lavere etterspørsel. Situasjonen nå, med mer normal aktivitet og press i økonomien, kombinert med mer normale renter, tilsier også at renteresponsen fra sentralbanken skal være vesentlig mildere.