Rentemarkedene har etter sommeren fortsatt oppgangen siden første halvår 2022 og sentralbankene har skrudd til styringsrentene ytterligere siden forrige investorundersøkelse i overgangen juni/juli. Norges Bank har i samme periode skrudd opp renten hele 100 bps over to omganger i august og september. Inflasjonstallene har fortsatt å overraske på oppsiden, og også rentebanen til Norges Bank har blitt justert opp. Først betydelig høyere rentetopp på kurven i juni, og deretter har den blitt noe brattere på vei opp og slakere på vei ned i PPR 3/22 fra september.

Malling deltok 15. september på Savills European Capital Markets Seminar i London. Vi stilte med et bredt team fra Maling & Co Investments, Malling & Co Corporate Real Estate og Malling & Co Research & Valuation. Seminaret er et årlig seminar der alle transaksjonsrådgiverne i Savills-systemet samles for å dele erfaringer og diskutere endringer, muligheter og utfordringer i sine respektive markeder.

Rentemarkedene har beveget seg mye opp i løpet av første halvår 2022 som følge av høy inflasjon både i Norge og i resten av verden. Dette har gjort at sentralbankene, inkludert Norges Bank, har skrudd opp styringsrenta flere ganger (opp til 1,25 % per juni 2022), og stadig justert opp rentebanen de ser for seg de nærmeste årene. Dette har hevet renteforventningene i markedet og dermed påvirket utsikter for prisen for finansiering av næringseiendom fremover. De lange rentene, eks. 5 års NOK SWAP, nådde nesten 3,50 % i slutten av juni, og har siden gått noe tilbake. Økt frykt for økonomisk tilbakegang som følge av høy inflasjon og høyere renter har antagelig bidratt til å redusere de lange rentene noe siste ukene.

Høy inflasjon fortsetter å overraske på oppsiden i både Norge, USA, og Europa. Sentralbankene varsler større og hyppigere renteoppgang enn tidligere. Rentefrykten har allerede satt spor i aksjemarkedene så langt i år, inkludert børsnotert eiendom. Det underliggende eiendomsmarkedet går imidlertid bedre enn mange tror.

Som vi har trukket frem i flere tidligere bloggposter så er det et økende fokus på miljø og bærekraft blant leietakere og gårdeiere fra utleieprosesser. Det er i dag helt klart at sertifiseringer og fokus på bærekraft blir nødvendig for å oppnå de beste leiene og de mest attraktive leietakerne fremover. Men hvordan påvirker bærekraft investeringsbeslutningene og prisingen i eiendomstransaksjoner?

I løpet av Q1 2022 har det skjedd betydelig endringer i rentemarkedene. Den største endringen har skjedd på slutten av kvartalet. Enn så lenge ser det ut til å ha påvirket eiendomsmarkedet i liten grad, og vår siste Investor Yield- og Sentimentundersøkelse for Q1 2022 indikerer kun en marginal økning i yieldnivåer og noe svakere, dog fortsatt høy, kjøpelyst. Resultatene er overraskende lite påvirket av siste tidens betydelige renteoppgang og må sies å fortsatt antyde et sterkt marked for næringseiendom.

Onsdag 23. februar gikk de fleste til sengs med en tro på fri ferdsel og fri flyt av kapital over europeiske landegrenser. Torsdag 24. februar ble det klart at den russiske invasjonen av Ukraina ville få store konsekvenser. Krig i Europa er ikke lenger et fordums minne til ettertanke, men en realitet som må inkorporeres i økonomiske risikomodeller.

Etter at analysesjef Haakon Ødegaard problematiserte definisjonen av begrepet markedsleie i gjestekommentaren «Den vanskelige markedsleien» i Kapital, har det vært store diskusjoner knyttet til begrepet. Her deler førsteamanuensis ved NMBU, Sølve Bærug og Sigmund Aas i Arealstatistikk sine synspunkter med analysesjefen.

Begrepet markedsleie er en viktig verdidriver i næringseiendom. Ordet virker kanskje selvforklarende, men begrepet kan være utfordrende å forholde seg til i praksis.

I dag fredag 10 desember kl. 08:00 publiserte Statistisk sentralbyrå (SSB) konsumprisindeksen (KPI) for november. Den viste en 12-måneders endring på hele 5,1 %. Dette er rekordhøyt på flere måter. Vi må tilbake til oktober 2008 for å observere en tilsvarende høy 12-måneders vekst, og tilbake til 1988 før vi så en høyere vekst fra november til november.

Analyseavdelingen i Eiendomshuset Malling & Co presenterte for kort tid siden sin ferske markedsrapport for næringseiendom. Hundrevis møtte opp på Vika kino for å få med seg den siste utviklingen i markedet.

Bruken av hjemmekontor og fremtidens kontorlokaler et hetere tema enn noen gang. Derfor bygger analyseavdelingen i Eiendomshuset Malling & Co en modell som kan hjelpe virksomheter med arealberegninger.

Frida Magnussen og Håkon Jacobsen Sperre har fått internship hos analyseavdelingen i Eiendomshuset Malling & Co. De neste ukene skal de kartlegge lager- og logistikkmarkedet og utarbeide en modell som kan gi svar på hvordan kontoret bør utformes.

Eiendomsinvestorer ser ikke ut til å være nevneverdig bekymret for at hjemmekontor skal redusere kontoretterspørsel betydelig. Det finnes mange gode argumenter for at de har rett.

Analyseavdelingen i Eiendomshuset Malling & Co lanserte 3. juni sin markedsrapport for næringseiendom. Vår siste markedsrapport oppsummerer som vanlig utviklingen i markedet for næringseiendom siste året, og kommenterer forventninger til leie- og transaksjonsmarkedet inn i det neste året.

23. April 2021 publiserte SSB detaljomsetningstall for hele 2020. Tallene viste en formidabel vekst for detaljhandel sammenlignet med 2019.

Koronapandemien ga bratt fall i norske renter som førte til ytterligere yieldnedgang og økte eiendomsverdier i 2020. Over den siste måneden har de lange rentene steget mye. Det kan bety slutten på «yieldbølgen» mange eiendomsinvestorer har surfet på i flere år.

I en fersk investorundersøkelse i regi av Malling & Co sier 90 prosent av eiendomsinvestorene at de vil være nettokjøpere av næringseiendom de neste 12 månedene.

Analyseteamet i Malling & co er ute med en ny og kortfattet markedsoppdatering for næringseiendomsmarkedet, der de blant annet oppsummerer året som har gått og veien videre i 2021.

I siste «Finansiell stabilitet» skriver Norges Bank at Finanstilsynets varslede gulv for risikovektene for utlån til næringseiendom kan heve finansieringskostnaden for utlånene med lave risikovekter. Hva betyr det for yieldutviklingen fremover?