Jon begynte i en deltidsstilling som seniorøkonom i analyseavdelingen i januar 2024. Han fant en felles interesse for analyse med Mallings analysesjef Haakon Ødegaard etter at sistnevnte i flere år har vært gjesteforeleser i Jons kurs i næringseiendom på Norges Handelshøyskole (NHH). Jon er utdannet siviløkonom fra NHH og har en mastergrad i finans fra Handelshøyskolen BI og en mastergrad i Real Estate Management fra KTH i Sverige. Han har fullført en PhD-utdanning i finans og håper å få tid å levere avhandlingen om eiendomsfinansiering. Før Jon tok steget over i akademia, jobbet han 20 år i finans som blant annet aksjeanalytiker og kapitalforvalter. Når han ikke skriver eller forsker på finans og eiendom, eller foreleser ved Universitetet i Sørøst-Norge og Norges Handelshøyskole, spiller han tennis og drar på ski. Noe han, ifølge ham selv, er like dårlig som ivrig på.
Er kunstig intelligens (KI) vår tids «Spinning Jenny»? Er det en alvorlig trussel mot kontorsysselsettingen? Det var temaet for seminaret «Fag til Frokost», som samlet rundt 80 av Mallings kunder torsdag 9. oktober 2025 på Mallings adresse.
Hva tror man?
Mallings analytiker Stine Thomle Karlsen presenterte resultatene fra to uhøytidelige spørreundersøkelser om KI og kontorbruk, og bemerket at historien om teknologisk utvikling, som f.eks. da spinnemaskiner eller internett kom, ofte har vært preget av frykt for "end of work". Hovedfunn fra undersøkelsene var blant annet:
- De fleste respondentene har ikke sett en effekt på arealbruk eller sysselsetting ennå.
- 61% venter en uendret effekt på sysselsettingen i Norge, men 63% venter samtidig en nedgang i antall kontorbaserte stillinger.
- Deltakerne forventer færre dager på kontoret og færre fysiske arbeidsplasser (43% venter en nedgang i fysiske plasser).
- Samtidig venter 28% en økning i behovet for møterom og samarbeidsarealer. Konklusjonen er at når man er på kontoret, skal man være sosial og møtes.
- Det hersker stor usikkerhet rundt utfallet, og bruken av KI varierer sterkt.
Substitusjon og komplementaritet
Kristoffer Midttømme, partner i Menon Economics, snakket om KI sin betydning for arbeidsstyrken og presenterte Menons analyse fra 2023 samt ny empiri om effektene av KI.
Midttømme poengterte at KI kan være svært effektiviserende, men ikke for alle oppgaver. God KI-bruk krever utforskning og "fingerspitzgefühl". I USA kan cirka 80 % av arbeidsstyrken få minst 10% av arbeidsoppgavene sine påvirket av KI, mens 19% kan se at minst 50 % av oppgavene blir påvirket. I tillegg har høylønnsjobber større eksponering.
I sin undersøkelse fra 2023 fant Menon at over halvparten av arbeidstakere kan kutte arbeidstiden sin med minst 10 prosent, og at en fjerdedel kan redusere den med minst 20 prosent ved bruk av KI. Effektiviseringspotensialet er positivt korrelert med høyere lønn og utdanning.
De mest utsatte næringene vil være tjenesteytende næringer, og da spesielt juridisk og regnskapsmessig tjenesteyting samt offentlig forvaltning.
Men det har vært ropt «ulv, ulv» før. Midttømme nevnte at KI-guruen Geoff Hinton i 2016 mente KI ville bli bedre enn radiologer (og man derfor burde slutte å utdanne dem). Men ni år senere er radiologi den nest best betalte medisinske spesialiseringen i USA med ingen arbeidsledige. Dette tyder på at KI ikke har fortrengt mennesker selv om denne yrkesgruppen var ansett som mest utsatt.
Det er imidlertid gryende tegn på at sysselsettingen faller for de yngste arbeidstakerne (22–25 år) i KI-eksponerte yrker. Dette kan knyttes til ekspertise, da koding kan være den mest ekspertisekrevende oppgaven for en juniorutvikler, men den minst ekspertisekrevende for en senior.
Midttømme pekte videre på forholdet mellom substitusjon og komplementaritet. Hvis KI er komplementær til menneskelig arbeid, vil etterspørselen etter arbeidskraft og lønningene stige. Hvis den er substituerende, vil derimot etterspørselen etter arbeidskraft falle.
Her nevnte Midttømme Jevons-paradokset som en sentral innsikt, som sier at økt effektivitet (reduserte kostnader) kan føre til en kraftig økning i etterspørselen (som da dampmaskiner økte kullforbruket). Dette skjedde imidlertid ikke i landbruket, noe som indikerer at effekten vil variere mellom yrker og næringer.
Er ikke kunnskap lenger like mye makt?
Marina Rybalka fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) presenterte statistikk og forskning på effektene av KI-bruk i Norge. Bruken av KI øker raskt i hele Europa og Norge har tatt et kraftig steg fremover, fra 8 % av foretakene i 2023 til 21% i 2024 og anslagsvis 30% i 2025. Norge ligger imidlertid fortsatt bak naboland som Danmark, som er ledende,
Rybalka pekte på tre effekter av KI på sysselsettingen:
- Automatiseringseffekten: KI utfører arbeidsoppgaver som tidligere ble gjort av arbeidstakere, potensielt reduserer behovet for arbeidskraft.
- Produktivitetseffekten: Produktiviteten til nåværende arbeidskraft øker ved bruk av KI, slik at produksjon per arbeidskraftenhet øker (f.eks. advokater som bruker KI til å gjennomgå saksdokumenter).
- Innovasjonseffekten: På sikt oppstår nye arbeidsoppgaver eller produkter som følge av KI, noe som øker etterspørselen etter varer/tjenester og dermed sysselsettingen (f.eks. innovasjon innen helse- og omsorgstjenester).
I sin forskning av automatiseringspotensialet, fant SSB at de mest kunnskapsbaserte yrkene er mest utsatt for KI. I et anslag på statisk potensial og en forutsetning om 50 prosent tidsbesparing, er det totale automatiseringspotensialet i Norge beregnet til 16,8 %, tilsvarende nesten en hel arbeidsdag per uke. Justert for arbeidstid er potensialet 17,5 %. De mest eksponerte yrkesgruppene inkluderer høyt utdannede yrker innen offentlig og privat sektor, som programvareutviklere, database-designere og regnskapsførere.
Hva nå?
I den avsluttende debatten adresserte panelet usikkerhet, dynamikk og de praktiske konsekvensene av KI. SSB har funnet at KI-bruken er lavere i næringslivet enn i befolkningen, og at dette sannsynligvis er knyttet til compliance, sikkerhetsrisiko og faren for lekkasje av privat data i virksomheter. Store selskaper, som bruker det mer, utvikler ofte egne interne løsninger via API-tilgang.
Panelet diskuterte så hva den frigjorte tiden vil brukes til. Da ble det pekt på kreativ problemløsning, evaluering og kontekstforståelse, som krever mer tankearbeid og strategisk fokus.
Funnet om at yngre ansatte rammes hardere understreker at ansvaret for opplæring og samarbeid ligger mer hos seniorer. Det ble anført at bedrifter må revurdere sin kompetansestrategi og tenke strategisk på hva de skal trene fremtidige ansatte i.
Hva så med kontorbruken fremover? KI vil bistå i mye konsentrasjonsarbeid, men den innovative skapningsprosessen og samhandlingen vil bli viktigere. Dette forsterker behovet for samhandlingsarenaer på kontoret.
Til tross for automatiseringstallene, cirka 17 %, er det stor usikkerhet rundt effekten på sysselsettingen. Teknologien utvikler seg raskt, ble det påpekt, og innovasjonseffekten kan på sikt skape nye næringer og øke sysselsettingen. Historisk sett har implementering av ny teknologi tatt lengre tid enn antatt. Selv om enkelte jobber skulle forsvinne, har Norge i dag et stort udekket arbeidskraftbehov, for eksempel innen helse og forsvar.
Oppsummering
KI er egnet til å utføre oppgaver av stor økonomisk verdi, men det betyr ikke at mennesker forsvinner. Seminaret konkluderte med at det er stor usikkerhet rundt utfallet, men at KI representerer en ny æra med betydning for arbeidsmarkedet. De fire hovedmomentene som ble trukket frem var Jevons-paradokset, substitusjon versus komplementaritet, og ikke minst omstilling.
Til slutt en stor takk til Bjørnar Skas for ledelse av paneldebatten samt foredragsholderne Marina Rybalka og Kristoffer Midttømme for engasjerende og innsiktsfulle innlegg. Takk også til alle deltakere for inspirasjon og gode spørsmål. Vi ser frem til nye diskusjoner om hvordan KI påvirker arbeidslivet!
