Begrepsforvirring om kontor gir feil beslutninger

Unøyaktig begrepsbruk i kontordebatten koster virksomheter gode strategiske beslutninger. Når kritikk av «free seating» tolkes som kritikk av aktivitetsbaserte kontorer, brukes forskning upresist, og virksomheter risikerer å ta strategiske valg om arbeidsplass, produktivitet og areal på feil grunnlag.

Debatten overser aktivitetsbaserte kontorer

Med jevne mellomrom løftes det frem bekymringer knyttet til tap av cellekontor og negative erfaringer med åpne kontorlandskap. Slike bekymringer er reelle og viktige å ta på alvor. Samtidig har dekningen bidratt til en forenklet forståelse av kontorkonsepter, der kritikk av åpne løsninger og ordninger uten faste plasser, ofte omtalt som «free seating», tolkes som kritikk av alle former for fleksible konsepter, inkludert aktivitetsbaserte kontorer (ABK).

Når free seating behandles som ett entydig kontorkonsept, blir debatten unyansert. Ulike løsninger uten fast plass blandes sammen og skilles sjelden tydelig fra moderne ABK, som er designet rundt variasjon, støttemiljøer og valgfrihet. Resultatet er at kritikk av kontorløsninger uten reelle alternativer oppfattes som en generell kritikk av ABK, til tross for at det i realiteten er fundamentalt ulike løsninger som diskuteres.

Forskningen som siteres, undersøker ikke ABK

Mye av forskningen som brukes i kontordebatten, bygger på selvrapporterte erfaringer fra ansatte i tradisjonelle åpne kontorlandskap. Det gir nyttig innsikt i hvordan slike løsninger oppleves, men sier lite om hvordan kontorløsninger fungerer når de er helhetlig utformet og forankret i organisering, arbeidsformer og ledelse.

At cellekontor gir høyere opplevd kontroll enn åpne landskap, er derfor et forventet funn, men det kan ikke brukes som argument mot ABK. Tvert imot er målet med ABK nettopp å øke ansattes kontroll gjennom valgfrihet, variasjon og støtte for ulike arbeidsoppgaver.

Hva sier den samlede forskningen?

Et mer presist bilde fremkommer når forskningen også inkluderer moderne, helhetlig utformede ABK. Internasjonale data fra Leesman, basert på erfaringer fra over 1,5 millioner kontoransatte globalt, viser et konsistent mønster: cellekontor gir gode vilkår for individuell konsentrasjon, åpne løsninger uten valgmuligheter scorer lavt, og ABK med reell variasjon og godt tilpassede støttemiljøer gir samlet sett høyest trivsel, arbeidsevne og støtte for ulike arbeidsoppgaver.

Dette samsvarer med funn fra norsk forskning. Studier av blant andre Mari Skogland viser at det avgjørende ikke er kontortypen i seg selv, men graden av opplevd kontroll og autonomi. ABK kan gi nettopp dette ved å gjøre kontrollen dynamisk gjennom valgfrihet i hvor og hvordan arbeidet utføres, i motsetning til statisk kontroll knyttet til én fast plass. Det er denne dynamiske kontrollen som henger sammen med lavere stress og høyere tilfredshet.

Arbeidstilsynet og Abelia (NHO) peker i samme retning

Dette perspektivet støttes også tydelig av Arbeidstilsynet. I Utsikt – trender i arbeidslivet (2025) beskrives et arbeidsliv i rask endring, preget av økt selvstyring, høyere grad av mobilitet og mer fleksible arbeidsformer.
Arbeidstilsynet peker samtidig på et økende behov for varierte arbeidsmiljøer som kan håndtere både konsentrasjonskrav og samarbeid. Dette er ikke et argument for én bestemt kontortype, men for løsninger som gir ansatte valgmuligheter og støtte for ulike arbeidsformer.

NHOs landsforening for kunnskaps- og teknologibedrifter, Abelia beskriver den samme utviklingen i sitt kunnskapsgrunnlag for fremtidens arbeidsliv fra 2025: Verdiskaping skjer i økende grad gjennom kunnskapsarbeid, tverrfaglig samarbeid og kontinuerlig omstilling. Dette stiller krav til arbeidsplasser som støtter fleksibilitet, autonomi og samhandling, fremfor standardiserte og statiske løsninger.

Sett i denne sammenhengen er aktivitetsbaserte kontorer ikke et brudd med forskningen, men en direkte respons på de utviklingstrekkene både myndigheter og arbeidslivets parter peker på.

Kvalitet, ikke kontortype

Alle arbeidsplasskonsepter er uløselig knyttet til hvordan virksomheten er organisert, gjennom ledelse, kultur og arbeidsformer. Forskningen er tydelig på at trivsel og arbeidsevne ikke avgjøres av kontortypen alene, men av samspillet mellom fysisk utforming, organisering og arbeidsprosesser. Det finnes derfor ingen «one size fits all». Ulike deler av samme virksomhet har ulike oppgaver, behov og rytmer, og bør ikke presses inn i én standardløsning.

Gode arbeidsplassløsninger handler dermed ikke kun om å velge riktig kontortype, men om å investere i kvalitet, variasjon og reell valgfrihet. Det er denne helhetlige tilnærmingen som gir ansatte nødvendig opplevd kontroll og virksomheter den fleksibiliteten som kreves i et arbeidsliv i kontinuerlig endring.
ABK er ikke et universelt svar, men et strategisk virkemiddel som kan fungere svært godt når arbeidsoppgaver, kultur og organisering faktisk legger til rette for det.

Kjenner du deg igjen i utfordringene som beskrives her, eller lurer du på hva som er riktig løsning for din virksomhet? Vi hører gjerne fra deg.

Les mer om vår avdeling for Leietakerrådgivning her